Høye forventninger til ny minister

For litt over en uke siden ble Sigrun Aasland annonsert som ny forsknings- og høyere utdanningsminister. Hennes bakgrunn fra studentbevegelsen skaper forventninger hos dagens studentledere. 

– Jeg synes det er ekstra spennende at det er en tidligere leder av studentbevegelsen som nå er statsråd, sier leder for Norsk studentorganisasjon (NSO) Kaja Ingdal Hovdenak. 

Større handlingsrom

Hovdenak sier hun har et håp om at Aasland vil videreføre de sakene hun var med å kjempe for for 25 år siden.

– Jeg har forstått det slik at dette med utdanningskvalitet har vært en hjertesak for Aasland siden hun var leder for Norsk studentunion (NSU), sier Hovdenak. 

Hun forventer at ministeren vil ta tak i både kutt i utdanningssektoren og den stramme studentøkonomien, som hun mener utfordrer utdanningskvaliteten.

Videre sier Hovdenak at hun håper den nye ministeren vil få større handlingsrom i en ettpartiregjering. Hun trekker særlig frem regjeringens vedtak om å innføre skolepenger for studenter fra land utenfor EØS, som hun mener Ap nå har en gyllen mulighet til å endre. 

– Det er uakseptabelt å innføre skolepenger på den måten. Vi må huske på hvilke prinsipper vi ønsker å ha på våre universiteter og høyskoler, nemlig lik rett til høyere utdanning, sier hun. 

Ønsker mer internasjonal retning

Skolepengevedtaket har mottatt kritikk fra flere studentorganisasjoner siden det ble vedtatt i 2022. Leder for Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH) Selma Bratberg forteller at hun håper Aasland vil lytte til både studentene og resten av utdanningssektoren.

– Da skolepengesaken ble vedtatt var det et samlet akademia som sa ifra og var negative til innføringen. Likevel valgte regjeringen å innføre det. Jeg håper Aasland i større grad tar til seg slike innspill, sier Bratberg. 

Hun forteller at hun håper den nye ministeren vil føre utdanningssektoren i en mer internasjonalisert retning.

– Vi har sett en trend de tre siste årene hvor norsk akademia og høyere utdanning har blitt mer nasjonalisert. Både studieavgiften for internasjonale studenter og kutt i støtte til globalt forskningssamarbeid er eksempler på dette.

Også leder for Association of Norwegian students abroad (ANSA) Øyvind Bryhn Pettersen håper på en internasjonalisering av akademia. 

– Vi er fornøyde med å se en tidligere utenlandsstudent i ministerrollen. Vi forventer et annet fokus, hvor internasjonalisering og studentmobilitet prioriteres, sier han og viser til at Aasland tok sin mastergrad i Washington DC.

Pettersen mener jobben som må gjøres i stor grad består av å reversere mye av det Senterpartiet gjorde.

– Da har jo særlig studieavgiften for studenter utenfor EØS vært en storsnakkis, påpeker han. 

Håp for 

Aasland kommer direkte fra jobben som statssekretær i Klima- og miljøverndepartementet, og har også vært leder for miljøorganisasjonen Zero. Det vekker også studentledernes håp om et større fokus på klima og miljø i utdanningssektoren.

– Kunnskapssektoren er avgjørende for å finne bærekraftige løsninger på ulike samfunnsproblemer, og vi er avhengige av å utdanne folk med kompetanse, sier leder i Spire Elise Åsnes. 

Hun sier at hun tror Senterpartiet har vært en bremsekloss for regjeringens miljøpolitikk.

– Nå håper jeg at Aasland klarer å vise at Ap faktisk setter klima som ramme rundt norsk politikk, legger hun til. 

Leder for SAIH forteller også at Aaslands klimabakgrunn kan få en positiv effekt på utdanningssektoren, og forklarer at dette glir over i fokuset på internasjonalisering.

– Når det gjelder erfaringene hennes fra klima og miljøvernsområde, så kan man jo trekke frem klimakrisen. Det er en stor og global krise som vi må løse sammen på tvers av landegrenser- og dette gjelder jo også i akademia.