Sivilstatus: forlovet

Tinder, dating, ghosting og one night stands er blitt normale ord i kjærlighetsvokabularet til unge studenter. Alle skal ligge med alle, og ingen skal forplikte seg til noe som helst. Jeg har vært der selv, og hyller at vi lever i et samfunn der vi kan ha fri sex og være sammen med den vi vil. Samtidig er jeg lei av stadig måtte forsvare hvorfor jeg har valgt annerledes.

Les også: "Skjermavhengighetens tilstand"

I sommer fridde uventet kjæresten min til meg, og jeg sa ja. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle bli forlovet i en alder av 23, men det var heller ikke et vanskelig spørsmål å svare på. «Vil du gifte deg?» betyr jo egentlig «Vil du være sammen med meg for alltid?» Og det vet jeg at jeg vil, for jeg elsker Fredrik og blir sjukt glad av å tenke på at det er oss to for alltid. Så til sommeren skal vi gifte oss, jeg 24 år og han 27 år. Og det er det mange som reagerer på.

Gjennomsnittsalderen for å gifte seg for første gang i Norge var i 2020 34,1 år for kvinner og 36,7 år for menn, ifølge tall fra SSB. Jeg og Fredrik er altså rundt ti år yngre enn snittet når vi sier ja til hverandre i august. Med de tallene i bakhodet er det kanskje ikke så rart at folk rynker på øyenbryna når jeg sier at vi er forlova. Å gifte seg tidlig i 20-åra tilhører besteforeldregenerasjonen, og sånn sett representerer jeg og Fredrik en gammeldags, konservativ og utdatert trend. Men jeg anser meg som alt annet enn konservativ.

Jeg ble sammen med Fredrik da jeg var 20 år. Før dette var jeg på Tinder, og jeg har prøvet og feilet, utforsket og eksperimentert, som alle andre. Poenget mitt er ikke at jeg nødvendigvis har det bedre enn andre, men jeg har det heller ikke verre. Jeg gifter meg med Fredrik fordi jeg elsker ham, og jeg har lyst til å være med han resten av livet. Så enkelt er det! Om du er mer komfortabel med å ha et bilde av meg som en hjemmekone som strikker, lager mat til min mann og snart blir smelt på tjukka, så værsågod. Dessverre er det bare en illusjon. Jeg er en selvstendig kvinne, med to jobber og fulltidsstudier, og Fredrik lager all maten i heimen. Jeg kan ikke engang strikke, i motsetning til de single venninnene mine, som stadig strikker seg nye gensere. Jeg digger at mine venninner strikker, for da kan de strikke til meg, som ikke gidder. Jeg digger å høre om Tinder-datene de har vært på. Og jeg tror de digger at jeg skal gifte meg, for det kommer til å bli en episk fest.

Jeg skjønner at du kan bli overrasket når jeg forteller at jeg skal gifte meg, det er faktisk unormalt for min alder. Men spør heller hvorfor jeg gjør det, enn å plassere meg i en 50-talls husmor-boks og ekskludere meg fra det unge, lovende samfunn. For den eneste forskjellen på deg og meg, er at jeg har verdens beste forlovede. Ellers er jeg fortsatt ung og hipp.

Les også: "En strømsnylters bekjennelser"