Spennende idé, men billige triks

Sørlandsdialekten overfaller meg i det jeg ankommer området. Jeg finner knaggen hvor jakka henges til tørk. «Saft og kage!». Jeg rasker med meg handlenettet, finner en stol inne i auditoriet, og gjør meg klar til å dissekere kveldens underholdning.

Marsjerende inn til MF’s «You’re in the army now» kommer kveldes ensemble. En kraftig stemme riffer “velkommen til MF-hell”, men slipper så vidt til, og blir fort avspora av den skurvete koringa. Publikum blir så innviet i en militær atmosfære, hvor en som skal ligne rektor Vidar Leif Haanes leder flokken. Vi er i gang. I neste scene er det prest og homostudent-dialog; spennende. Presten er også homo? Nei vent, presten vet ikke helt hva homofili er? Seksuelt frustrerte skaphomo-prester har ekstremt potensiale, men dette fanges dessverre ikke opp og etterlater i stedet en skeiv ordkrig. Salen bekrefter at bare å nevne «homo», uten annet enn at det gjøres i en kristen sammenheng, fortsatt kan være humor, og det billig humor.

Les også: Grå flinkispop fra Fieh

Blant seansene som høster mest fnis i revy-suppa, er dansken som skal være fra Nepal. Det uforståelige navnet til vedkommende, hvor det at hun ikke gjør seg forstått er det eneste ved henne, føyer seg i inn i mengden utdaterte revygrep. Pils-monolog, exphil-roast, chiafrø - Innen femte scene har tvilen forankret seg på alvor. Vil jeg dele en genuin latter med tilskuerne?

Nei, takk! Fremtidens forkynnere bryter ut i en kleint koreografert dans, hvor de svinger seg rundt klasseroms-scenografien iført mesh-topper over t-skjorter. Publikum hoier og klapper, mens jeg får vonde assosiasjoner til fjorårets blimed dans. Litt trøst er det likevel å finne ved neste opptreden. Mariah Carey-parodien imponerer med spenstig vokalbruk og artig jantelov-karakter som forsøker å sensurere. Uforutsigbart og skamløst, jeg blir tatt på senga i det jeg trodde skulle bli en fortsettelse på den tvilsomme tematikken hittil. Etterfulgt av noen lite bemerkelsesverdige numre, hvor selv resten av salen til tider stilner, kommer Haanes-bataljonen tilbake for å vinke farvel til publikum, og rektoren selv.

Les også: Siste Skvadron virker er like raffinerte som de er kaotiske og rå

Sammenlignet med videregående-revyene, har de bestått i form av de har hengt ut professorene til medstudentenes store fornøyelse. Men, alt i alt kommer Kompani-Haanes til kort når de ikke forsøker å utfordre og ironisere over aktuelle tematikker i en større sammenheng. «Kan ikke du ta å pensjonere deg a!», fra midten av revyen oppsummerer hovedvinklingen ved senile pedagoger som ikke deler samme verdigrunnlag som neo-prestene, selv om dette også lider av uforløst potensiale. Det er synd at de heller ikke har benyttet seg av mulighetene ved å være en av de mer kontroversielle utdanningsinstitusjonene.