Neste år drikker jeg øl kun på fredager

Hver eksamensperiode har hver sin erkjennelsesprosess. I seiersrusen fra gjenåpningen føles den enda mer nedverdigende.

Her om dagen røk dolokket i kollektivet mitt. I det samme kollektivet har jeg ikke fått kontrakt fra utleier ennå. Jeg er en papirløs Blindernstudent med altfor mye pensum og altfor mye på hjertet. En anmeldelse av høstens livsgnist blir derfor en klagesang til mørkere tider.

De tre siste eksamensperiodene har utspilt seg på tolv kvadratmeter som svetteutløsende feberdrømmer. Til sammenligning burde den kommende være bedre, gitt åpne universiteter.

Denne høsten skal vi se tilbake på og minnes at vi var studenter under covid, òg under gjenåpningen. Tilbake til øltønnene, våte kvelder på byen hvor påståelige fyrer avbryter en etterlengtet samtale med venninnen din fordi han føler et instinktivt behov for å forklare hvor bra Dostojevskij faktisk er. Ah!

Men det har vært sårt savnet, og mye skal tas igjen fra årene foruts tapte sosiale liv. Kulturarrangører kriger om ditt attention-span raskere enn algoritmemaskinen tik-tok, og mens du i full iver og én for mye innabords knekker nøtter en tirsdag på quizkveld, planlegger du allerede fredagens vors.

Les også: Nervøse jenter som kommer og nervøse jenter som går

Denne høstens sårt trengte sosiale dimensjon viker likevel straks for et slag i trynet hardere enn fylleangsten: Om to uker har du eksamen. Det sosiale underskuddet gjorde deg dårlig stilt i fjor. Jaget etter å fylle opp den tomme kvota gjør deg dårlig stilt i år. Høsten har for lengst meldt sin ankomst med innekos og loppemarked, og det har Inspera også.

Heller enn pumpkin spiced latte går det derimot i SiO-kaffe med lakserende effekt. Høstbøker i hyllene på Deichmann, møysommelig utvalgt av ferdig utdannede, må vike for pensumbøkene, så du en dag kan kalle deg utdannet selv. Alt skal markeres med grelle, gule tusjer fra Akademika – jeg kunne heller tisset på dem.

Den lille luken av sesongens palett av vakre høstblader som skulle pryde feeden din, blafret forbi i det 37-bussen dundra langs parken på St. Hanshaugen. Nå ligger de på bakken og gir oss smakebiten på hvor flaut vi igjen skal tryne på glattisen på nyåret. Eventuelt inn i eksamenslokalet.

Neste år skal jeg fargekode samtlige notater og kjøpe nye, motiverende penner. Jeg skal stille forberedt til seminar og gå på pilates etter lesesalen. Øl drikker jeg bare på fredager, og Tinder sletter jeg .

Hver eksamensperiode har sin erkjennelsesprosess. Denne høsten kan vi i det minste ta en bit av det samme, sure eplet.

Les også: Meningsløse meninger