SiO er intenst udemokratisk
Som tidligere UiA-student har jeg nå grunnlag for å sammenligne SiA med SiO. Jeg tildeler herved SiO diagnosen «demokratisk underskudd». Her er epikrisen.
Visste du at SiO, på papiret, er en demokratisk institusjon som skal styres av studentene, for studentene? Det er helt sant! I Studentsamskipnaden SiOs hovedstyre har studentene, takket være styreleders dobbeltstemme, flertall. Vi velger dem imidlertid ikke. Vi velger dem bare indirekte via Velferdstinget, som igjen velges indirekte via vår institusjons studentparlament eller studentråd. SiO er egentlig litt som EU: Det blir stadig større avstand mellom oss og dem, men likevel får de stadig større innflytelse over livene våre.
Det er i seg selv problematisk, da det for hvert ledd blir vanskeligere for oss å holde dem ansvarlige når ikke de handler i tråd med våre ønsker, men dette er utrolig nok bare begynnelsen. Hvor var jeg? Jo.
Les også: "Hvor er universitet mitt, Oslomet?"
Hva i all verden har dere å skjule?
Poenget mitt er at SiO, i alle fall på papiret, er demokratisk. Fra dette følger det en rekke forventninger. Og her til mitt andre poeng: De er ikke i nærheten av å leve opp til disse forventningene. La meg utdype. Studentrepresentantene har som nevnt flertall i hovedstyret, men det trenger ikke medføre at de styrer sjappa i praksis. Beslutningsmakt er nemlig ikke alt. For det er jo direktørene som til daglig jobber med SiO. Det betyr at de har en kunnskapsmakt det nærmest er utenkelig at studentene kan konkurrere med. Derfor er det fullt mulig at direktørene instruerer sitt beslutningsorgan av uvitende nikkedukker i hvordan de skal instrueres, og derfor i realiteten instruerer seg selv, slik kommunedirektører (tidligere: rådmenn) over hele landet får ordførere til å se ut som Kong Harald V. Er dette tilfellet? Eller går kanskje studentrepresentantene årlig til valg på høyere direktørlønn og husleie? Ikke vet jeg, og det er her neste problem ligger: SiO nekter å la oss vite hva de driver med, og vi kan derfor ikke gjøre stort annet enn å spekulere.
Les også: "Kjære Jonas, kom kvinners svekkede rettsfølelse i møte"
Vi forventer mer av demokratiske institusjoner enn av private selskap.
SiO er nemlig suspekt hemmelighetsfulle sammenlignet med Studentsamskipnaden i Agder (SiA). Som redaktør for Unikum deltok jeg på nesten hvert eneste styremøte som observatør. Jeg fikk alltid innkalling på e-post, og referatene var detaljerte. Jeg vil si de var omtrent like åpne som Velferdstinget og Studentparlamentet. SiO har derimot lukkede møter. SiO publiserer kun vage stikkordsformede møtereferater. Og SiO gir deg ikke innsyn i noen sentrale dokumenter. Er SiO er privat selskap? (Svaret er forresten nei, hvis du lurte.)
Det er verdt å nevne at dette er lovlig fra SiOs side. De er nemlig ikke underlagt offentlighetsloven. Men det er heller ikke SiA. Likevel har de valgt å holde seg på et minimumsnivå av offentlighet for å oppnå en minimumsnivå av legitimitet. Nå er det på tide at også SiO slutter å oppføre seg som et privat selskap.
Vi forventer mer av demokratiske institusjoner enn av private selskap. Se for deg at regjeringen ikke var pliktig å informere oss om hva de drev med. Hvordan skulle da den fjerde statsmakt oppfylt sin plikt til å holde politikerne ansvarlig? Som studentavis har vi det samme ansvaret for å holde studentene oppdatert på hva organisasjonene i deres omgivelser holder på med. SiO nekter oss å gjøre den jobben. Og da blir en jo bekymret. Hva i all verden har dere å skjule?
SiO har flere ganger måtte forklare hvorfor de ikke vil underlegge seg offentlighetsloven. For eksempel begrunner de det med at det er ulovlig å gi innsyn i informasjon som kan være konkurransesvekkende, som for eksempel i boligsaker. Denne innvendingen er delvis legitim. Derfor bør de gjøre som SiA og sende observatører på gangen når disse sakene diskuteres. Det er fullt mulig å velge delvis offentlighet.
Videre har de hevdet det kan føre til dyre administrasjonskostnader. Vel. Det er ganske mye som blir billigere når du reduserer en aktørs ansvar ovenfor deres omgivelser. For eksempel kan vi spare en god del penger på sprit — om vi fjerner reguleringer som holder produsenten ansvarlig dersom noen dør av metanolforgiftning. Høres det lurt ut? Jeg mistenker at dét kunne ført til utilsiktede negative konsekvenser.
Så hvis det virkelig blir for dyrt å holde oss informert, la meg foreslå følgende: Vi finansierer det med å halvere direktørlønna til en skarve million. Alternativt kan dere sende oss møtereferater på e-post, de samme dere sender internt. Hvis ikke, stiller vi gjerne opp på hovedstyremøter, og det gjør vi helt gratis. Har vi en avtale?
Les også: "Ikke hvil på laurbærene"