Romfart og kvinnekraft

Det tikker få sekunder før Han Gaiden flyr oss ut av konsertlokalet og ut i rommet. Forvrengt vokal, et lekent sceneshow, spacede synthpartier og en bass som føles i ryggmargen lar oss glemme det trange lokalet, før vi i det hele tatt fornemmet hvordan det var.

Trioen befester en en drønnende, elektronisk klubbatmosfære med et nikk til elektronikaduoen Smerz. Med improvisasjon og full kontroll, leker de seg med vokalpartier stilrent utført av Kristin Myhrvold og Ragnhild Moan. Det hele er stadig tonesatt av Ingrid Skåland Lias drømmende saxofon, og et hav av synthspor.

Les også: Darkowa eide scenen på By:larm

Fra de røffere partiene forflytter de seg til roligere låter nærmest ubemerket, og flyter over heller enn å sekvensere låtene. Det styrker kveldens stemning, og den røde tråden klippes aldri. Trioen har dessuten snekret sammen et sceneshow, hvor blikkontakt er et stikkord, og de lar ikke publikum se vekk før konsertens 30 minutter er omme.

Når spotlighten i sceneshowet settes på de mer tekstlige partiene, gjelder det å spisse ørene. Trioen byr på bisarre skildringer som oser feminin energi, erfaringer og selvsikkerhet. Det er forfriskende, styrkende og utfordrende. Noen i lokalet mumler begeistrende “power women” til sidekvinnen. Han gaiden treffer definitivt en nerve.

Avslutningsvis spiller de sin eneste utgitte låt Squad til full applaus fra publikum. “You see I’ve got needs too, and right now that is clubbing with my ladies”, synger de til en mannlig karakter: “Poor guy, you are crawling back to me I don’t know why”.

Vi føltes alle som en del av trioens squad i kveld.

Les også: Whammyboy serverte drømmende elektropop på By:larm