Fokus: Det er ikke akkurat vriåtter Bridgeforeningen driver med, og engasjementet er på plass.
Fokus: Det er ikke akkurat vriåtter Bridgeforeningen driver med, og engasjementet er på plass.

Universitas anmelder studentforeninger:

Spillet som bygger bro mellom gene­ra­sjoner

Hvem sa at bridge var for gamliser? Denne studentforeningen beviser at kortspillet er for alle, selv Universitas udugelige og utskremte medarbeider

Sier du bridge, sier jeg mormor. For meg er spillet synonymt med innrøykte fløyelsmøbler og lyden av drammeglass som klinker mot hverandre. I kveld er jeg imidlertid invitert på en av Akademisk bridgeklubbs ukentlige spillkvelder. I det jeg ankommer lokalene i Vilhelm Bjerknes hus blir det tydelig at jeg har undervurdert spillets appell. Jeg vises galant til bordet, hvor en gruppe unge (!) studenter (!) allerede er i gang med en runde.

Mens kortene bytter hender, brer det seg en behagelig stillhet over rommet. Spillerne følger konsentrert med, og roen avbrytes kun av bifallende humring når noen gjør et uventet trekk. For en som tilfeldigvis var på Theatercafeen og mumset i seg biff tartar et par timer tidligere, ligger dette an til å bli dagen jeg endelig får sluppet løs min indre Wenche Foss.

Tanketvister: Universitas utsendte ble lett forvirret av de mange reglene i Bridge – noe bestemoren hennes ikke helt forstod seg på.
Tanketvister: Universitas utsendte ble lett forvirret av de mange reglene i Bridge – noe bestemoren hennes ikke helt forstod seg på.

Jeg dras raskt ut av dagdrømmen. Tempoet i spillet har økt, og selv om jeg har blitt plassert på lag med en av de mer erfarne medlemmene klarer jeg ikke holde tritt. Bridge er mye mer ferdighetsbasert enn andre kortspill, prøver lagkameraten min å berolige meg med. De mest erfarne spillerne utvikler egne systemer for å kommunisere med makkeren sin. Det er også det som gjør bridge så spennende, og ulikt andre kortspill. Dessuten, forteller han videre, arrangerer klubben jevnlige nybegynnerkurs. Heldigvis.

Les også: Kan vi legge ned meglerbransjen?

Mot slutten av spillet er det meningen at man skal regne ut poeng ut i fra hvor mange stikk man har vunnet, og gjøre et såkalt «regnskap». Men så langt kommer aldri jeg. Den innledende meldingsfasen har alene gjort hjernen min til suppe, og jeg ser meg nødt til å observere resten av spillet på avstand.

Neste dag ringer jeg mormoren min, brigdedronningen, i håp om å få klarnet opp i detaljene som gikk over hodet på meg. «Det er ikke så vanskelig som du skal ha det til», sukker hun, før hun legger ut om spillereglene på ny. Det kan virke som forvirringen min er uproprosjonal med spillets vanskelighetsgrad, og heller er et leit tilfelle av humaniorahjerne. Det jeg opplever som forvirrende tallsystemer er enkel matematikk, mener mormor.

Les også: Er dette UiOs våteste forening?

For de som er bedre disponert for å forstå kortspill, er dette en klubb som kan vekke interessen for et undervurdert, tør jeg si glemt, spill. Bridge havner gjerne i skyggen av hakket mer sexy hasardspill, som poker, men er uten tvil like teknisk utfordrende. Det kan de kunnskapsrike klubbmedlemmene fortelle deg alt om. Bridge lever i beste velgående, her på ungdommelige Blindern.