Fishy: Ikke alle fisker egner seg i akvariet i foajeen på Kristine Bonnevies hus. Dvergulken slippes raskt ut igjen av Akvariforeningens medlemmer.
Fishy: Ikke alle fisker egner seg i akvariet i foajeen på Kristine Bonnevies hus. Dvergulken slippes raskt ut igjen av Akvariforeningens medlemmer.

Et dypdykk i akvarieforeningen:

UiOs våteste forening

De heter kanskje Steinbiten, men biter ikke. I denne foreningen vil både veganere og sportsfiskere trives.

–⁠ Why are fish such good workers? Because they are so efficient.

Dette er bare en blant mange fiskevitser som blir dratt denne sensommerkvelden. Jeg befinner meg på Bygdøy Sjøbad, hvor Steinbiten Akvarieforening er godt i gang med å samle inn «snegler og annet snacks» til akvariet de drifter i fojaeen på Kristine Bonnevies hus, der Institutt for biovitenskap holder til. Foruten å ha ansvaret for å mate fiskene og rense tanken, som ble gitt som gave til institutten en gang i tiden, arrangerer klubben jevnlige akvarierelaterte aktiviteter, som ekskursjonen jeg er med på i dag.

Til lands: For å komme seg til havs, samles foreningen Steinbiten, med håv og håp i hånden.
Til lands: For å komme seg til havs, samles foreningen Steinbiten, med håv og håp i hånden.

Jeg skiller meg umiddelbart ut fra resten av av de oppmøtte. Der jeg er antrukket i tøysko og blazer, har resten på seg knehøye gummistøvler og Gore-tex. Medlemsmassen består hovedsakelig av studenter i biovitenskap, og flere forteller meg at de kommer rett fra felt. De merker nok at jeg føler meg som en «fish out of water», for jeg blir raskt forsikret om at foreningen tar i mot medlemmer fra alle studieprogrammer.

Les også: I bokhylla til Maria Navarro Skavanger

For å kunne gi en rettferdig anmeldelse ser jeg meg nødt til å ta av meg skoene, rulle opp buksene og simpelthen vasse ut i vannet for å finne noen havkryp. Sjøen er overraskende varm, og mens jeg står der og myser mot vannoverflaten blir jeg med ett fraktet tilbake til barndommen. Sjøluften og lyden av måker minner meg om somre tilbragt liggende langflat på en brygge, fiskende etter krabber. Jeg blir rett og slett nostalgisk der jeg står med rumpa i været. Jammen får jeg ikke fanget noen snegler også.

Den som leter: Universitas usendte ble med akvarieforeningen Steinbiten til Bygdøy – det vekker barndomsminner.
Den som leter: Universitas usendte ble med akvarieforeningen Steinbiten til Bygdøy – det vekker barndomsminner.

Kveldens høydepunkt blir når en av deltakerne får en dvergulk i håven, til stor oppstandelse fra de andre fremmøtte. Man skal vanligvis ikke dømme en bok etter omslaget, men i dette tilfellet vitner faktisk fiskens heslige utseende om dens karakter. Vi blir nødt til å slippe dvergulken ut igjen, da den etter all sannsynlighet kommer til å spise opp de andre mindre fiskene i akvariet.

Ikke dårlig vær: Riktig bekledning er viktig for en såpass våt forening, men å rulle opp buksene går det også, ifølge anmelderen.
Ikke dårlig vær: Riktig bekledning er viktig for en såpass våt forening, men å rulle opp buksene går det også, ifølge anmelderen.

Når solen har gått ned, og bøttene med saltvann har fylt seg opp med diverse skalldyr og fisk, er det på tide å reise hjem. Med rosinhud på tærne og en nyvunnet interesse for marinbiologi vinker jeg farvel til gruppen. Jeg har hatt det som fisken i vannet.

Les også: Kan vi legge ned meglerbransjen?