Privatmegleren reklame. Foto: Aksel Rogstad
Privatmegleren reklame. Foto: Aksel Rogstad

Kan vi legge ned megler­bran­sjen?

Med gullklokke og mansjetter skal landet bygges. For noen.

Da jeg gikk på videregående, fortalte læreren oss om en vakker teori om menneskers samhandling: På 1700-tallet hadde en glup fyr tenkt at samfunnet kunne rigges så uendelig mye bedre hvis alle bare fikk la sin indre egoist blomstre. Har jeg noe å tilby deg, trenger jeg ikke å tenke på annet enn hva jeg vil få tilbake, og gjengjelder du tanken, lander vi til slutt på den eneste rettferdige prisen. Fri flyt av cash skal sørge for at alle egoistene indirekte tjener fellesskapet, uten at de selv mener det eller engang legger merke til at de gjør det. Metaforen om den usynlige hånd oppsummerer det fint.

Men reklamen som for tiden er utstilt i Oslos gater, signert Privatmegleren, er en påminner om at hånden ikke alltid er så usynlig, og slettes ikke så barmhjertig. Når den stikker ut fra en hvit skjorte under en sort dress, gjerne med en gull-Rolex over håndleddet, er den i det hele tatt ganske slimete og illeluktende.

Les også: Kunst på spiss med kvinnepiss

«Gjennomsnittsprisen i Oslo er ca. 86 007 per kvm», skriver Privatmegleren. Ja, jøss, tilstandene i hovedstaden! Med alle som vil bo her, og de få boligene som finnes, er det vel det som er den eneste rettferdige prisen. Men Privatmegleren er ett trekk foran: «Ikke gå for gjennomsnittet.»

Det skulle tross alt ha tatt seg ut om penga var i alles tjeneste.

Plakaten maner til en vidunerlig reise gjennom verdikjeden. På et møterom med kunst som er veldig dyr, men som ingen egentlig liker, sitter eiendomsmeglerne og bygger landet. «Høye boligprisene er blitt i Oslo, da», bemerker én. «Ja», svarer en annen. «Vi skal ikke jekke dem enda lenger opp for å berike oss selv, og så får de heller løpe fra folks kjøpekraft?» Alle roper begeistret. «Ekteskapet mitt er i ferd med å rakne, men kanskje blir kona værende om jeg får råd til en hytte nummer tre!» sier den første.

Privatmegleren skal ha for folkeopplysningen. Når man venter på trikken på vei til forelesning i ECON1210 på Blindern, er det nok bare sunt med en virkelighetssjekk. Det er trolig skadelig å lure seg selv inn i en drøm hvor boligprisene er høye, men tross alt rettferdige. Hvor det finnes en ordentlig logikk bak, og hvor man tør å håpe på å komme seg ut av leiemarkedet en vakker dag. Det skulle tross alt ha tatt seg ut om penga var i alles tjeneste.

Les også: Joik og Kork for naturen)

Ronald Reagan sa at de farligste ordene du noen gang kan høre, er: «Jeg kommer fra regjeringen, og jeg er her for å hjelpe.» Jeg holder en knapp på at «Jeg er eiendomsmegler, og jeg er her for å gjøre verden til et bedre sted» er hakket farligere.