Kunst på spiss med kvinnepiss
Årets høstutstilling provoserer og fascinerer med dristig samfunnskritikk.
I høstutstillingens brosjyre står det at kunsten krever av publikum at man «må gje den plass og moglegheit til å både overvelde, irritere og overraske». Utstillingen fremkaller alle disse følelsene mens man vandrer rundt mellom ensfargede lerret, stablede mursteiner, lydinnstallasjoner, film, performance, og en maskin som imiterer prosessen som får et hår til å reise seg på kroppen.
Hvis kvinner klarer å lage potteblå, hvilke flere kjønnsforventninger kan man bryte?
En av installasjonene som skiller seg ut, er Aks i øyenhøyde av debutanten Sidsel Bonde. Det er akkurat det det høres ut som; en plate med pålimt korn i øyehøyde. I en tid der bøndene opplever vanskelige kår, stiller Bonde, som kunstneren så passende heter, viktige spørsmål om hvor grensen for kunst går. Selv noen akskorn fra bondens arbeidsfelt kan stå side om side med det viktigste innenfor norsk kunst. Med denne installasjonen blir avstanden kuttet mellom Norges elitistiske kunstnersfære og gårdsbrukenes bønder.
Les også: Penger eller ei, pilsen er for alle: Ølguide
Et av de absolutte høydepunktene er en vegg dekket av blå t-skjorter. Ved nærmere øyensyn kan man lese at det ikke er hvilken som helst blåfarge; t-skjortene er potteblå, en farge fremstilt av menneskeurin. Debutant Veslemøy Lilleengen ønsker å knuse myten om at kun manneurin kan lage potteblåfargen, og utfordrer ideene om kjønnsroller i Norge i dag. Hvis kvinner klarer å lage potteblå, hvilke flere kjønnsforventninger kan man bryte? Med urin fra kvinnelige kunstnere skal Lilleengen farge seg igjennom hele Norge. Denne potteblå fargen er ikke bare kvinneurin, men trøndersk kvinneurin. Hva mer kan man ønske av en kunstutstilling?
Les også: Punkband, karaoke og tequila
Vinneren av folkets pris er Einar Grindes «Triumf», en installasjon bestående av ni plastikkhester i bueform. Kunstneren forklarer i brosjyren at han ønsker å sette lys på hestens endrede rolle i samfunnet. Før var hesten essensiell på mange samfunnsplan, men nå har maskiner og kjøretøy tatt over som transportmiddel. Hesten står igjen som kun en hobby for de rike, noe installasjonen gjenspeiler. Heller ikke disse plastikkhestene kan brukes til noe samfunssnyttig, men utformingen gjør det i alle fall lett å stue dem vekk. Mens kunstverk flest okkuperer stor plass i skap og kjeller etter visning, kan Grindes hestebue tømmes for luft og brettes sammen. For kun 50.000 kan denne blåses opp for topp stemning på nach i kollektivet.