Svevende elektropopdrømmer

Von August har sluppet fem singler det siste året, og imponert med svevende og intime elektropop, som har innslag av både house-beats, synther og noise-pop. Et noe retro og samtidig hypermoderne lyduttrykk, som har truffet blink hos både små og store radiokanaler, anmeldere og konsertgjengere. Det er derfor med høye forventninger, at trioen fra Oslo slipper debutalbumet Blåøyd denne uken.

Blåøyd åpner høyt oppe i skyene, med den florlette låta «Codex». Her får man sveve med mens bandet leker seg med synther og tilslørte vokaler. Bak det drømmende lurer samtidig noen tyngre, tropiske house-vibber, og vissheten om at et drop snart vil sende deg tilbake til virkeligheten. Når det treffer, rett før låta er over, er landingen akkurat så myk som den burde være.

Les også: På sporet av God Natt Oslo

Ikke alle vendingene som tas i de videre låtene gir like mye mening, men det er ikke ofte at lytteren må hekte seg selv på igjen. Albumet byr på en behagelig halvtime hvor du får gli nokså uforstyrret inn i Von Augusts drømmeverden. Unntaket er sporet «Just Another», som bare er et lydklipp av anropsvibrasjonen til en iPhone. Selv om det er et lekent avbrekk i et tekstunivers bygget rundt det å være ung i ulike relasjoner, så bryter det opp stemningen, og er mer forvirrende enn noe annet.

«Hvis du spør», som kom som singel allerede i 2020, er et gledelig gjenhør, og står sammen med «Codex» igjen som albumets klare høydepunkter. På «Hvis du spør» treffer de også aller best på det de forsøker å gjøre med albumets tekster, nemlig å bruke enkle linjer til å sette ord på ung voksen-tilværelsens komplekse følelser. Gjennom refrenget gjentar de «Bare spør, det passer alltid for meg. Jeg kan stå opp tidlig hvis du vil». En sånn tekstlinje som gjør deg varm om hjertet når forholdet ditt går bra, og stikker deg i magen når det går dårlig.

Særlig på «Blåøyd», «Hvis du spør» og «Prosjekt nevrose» setter Von August ord på både intensitsten og ambivalensen i unge relasjoner og opplevelser. Det står serdeles godt til bandets transcendentale lydbilde, som filtrerer ut det alvorlige og dårlige i verden uten å ta fra deg klarheten.

Les også: Hva du bør lytte til denne uka – og hvorfor

Von August har levert knallsterke singler i ett år, og forventningene til en albumutgivelse har vokst parallelt. Derfor er det synd at det er de låtene vi har fått høre tidligere som virkelig bærer albumet. Nye tilskudd som «Respektfull fest», «Prosjekt nevrose» og «Fastmode/Hurtigmode» har flere av de samme gode kvalitetene. Von August leker videre med kombinasjonen av mykt støy, harmoniske vokaler og både retro og moderne elektroniske grep i bunnen. Likevel fenger ingen av disse låtene like godt, og de er lette å glemme, satt opp mot sine forgjengere. Når Von August heller ikke skaper den kuraterte lytteopplevelsen som et album kan være, på tross av å legge inn flere kortere spor som bindeledd, tilbyr ikke Blåøyd noe mer enn det sangene gjør i seg selv.

Trioen har ikke blitt noe dårligere siden vi hørte fra dem sist, de viser at de stadig er like talentfulle og kan å skape gode lytteopplevelser. Likevel klarer de ikke å utnytte det gode momentumet de har satt for seg selv ved å være så spennende og eksperimentelle, og utnytter ikke albumformatet til å vise frem den nyskapende driven de har forført oss med tidligere. Albumet som et album blir stående igjen som deres svakeste utgivelse hittil, selv om det ikke er synonymt med dårlig når vi snakker om Von August.

Blåøyd ble slupper fredag 20. august.