Sommerens svetteste slipp

Away From You - Charlotte Dos Santos

Denne låta er så het at den føles røyklagt. Da jeg i 2020 så Charlotte Dos Santos midt på natta i Kulturkirken Jakob, ble ingenting det samme.

Den brasiliansk-norske artisten skapte et enormt gjenklang av hallelujastemning i den fullpakkede kirken. Med låter som «Red Clay», basert på jazz fusion-låten ved samme navn av Freddie Hubbard, og «Harvest Time», har Dos Santos demonstrert sin lyriske og musikalske suverenitet.

Hennes finpolerte vokal har tidligere vært pakket inn i bossa nova-ete jazz/soul. Det nyeste slippet «Away From You» serverer tidvis enklere, men likevel enda så forlokkende uttrykk — Dos Santos glir ut i en avhengighetsskapende RnB/pop-låt, med sterke røtter i jazzen.

Låten er produsert sammen med Tom Henry, som blant annet har produsert for artisten Mabel. Men «Away From You» er komponert og skrevet av Dos Santos, og det tydelige eierskapet til musikken skinner sterkt.

Les også: På sporet av God Natt Oslo

Brun og blid - Rafi, David Grytten

Trolig den mest originale stemmen fra alle Oslo-jenter som skulle ønske de var bergensjenter sitt favorittband, Hester v75, har sluppet sin første solosingel.

«Brun og blid» er streit fengende trap. Teksten kødder akkurat nok til at det ikke tipper over til køddent, og beaten slår tungt nok til at de passer glatt inn etter tre-fire pils liksom tre-fire stopp med trikken. Dette er ikke første gang Rafi og David Grytten fletter sammen sine evner.

Samarbeidsalbumet mellom David Grytten, Rafi og Angelo Reira ved navn «D’Angelo» fra 2019, var en opptur for bergensrappen — da spesielt etter låten «Jodeci» å dømme. Med (den særs undervurderte) rapperen Lars B på feature, viste David Grytten atter en gang at han er en produsent å regne med. Med sitt debutalbum i fjor «Dava mekket beaten den e altfor dum!» kom mekkingen på løpende bånd og glitrende uttrykk, blant annet med Rafi på feature på låten «Balsam».

Dette er et samarbeid som åpenbart funker og som jeg åpenbart støtter. Vi sier som Oliver Twist: Plis, kan jeg få litt mer.

Told me - Giddy Gang, Vuyo

Det er lett å bli fnisete av Giddy Gang, spesielt når de koker opp en deilig tilbakelent låt som «Told Me». Med sin jazzete hiphop-sound blir det vanskelig å skippe denne i listen.

Vokalist Sarah Narøe Pettersen sine rolige og fyldige linjer fenger lett, og rapper Vuyo holder det rent og deilig direkte. Ingenting er som litt kunstig tilførsel av nyforelskelse på sensommeren. Dessuten skal jeg ikke krangle på den mata bassen som leker i headsettet.

Tidligere i sommer slapp bandet låten «Sour». Ikke bare en den mesterlig produsert, rapperen Vuyo presenterer oppslukende lyrikk forankret i antirasisme. Utvilsomt en stemme å lytte på og etter.

Les også: Svevende elek­tro­pop­drømmer

All Out On You - Duvel

Mmm, postpunk/britpop som høres ut som at de kommer fra en schleten langhåret brite, men så kommer det fra helt mellom-langhårete nordmenn.

«All Out On You» er en av låtene på bandets andre album og ble egentlige sluppet langt tilbake i januar. Men ærlig talt var jeg både blind og døv som følge av et bunnivå på eksistensen, så her er vi.

Med blant annet «All Out On You» har bandet hoppet glatt over hinderet som er det «vanskelige andrealbumet». En løpende basslinje, energiske trommer, fengende, men ikke for lettfattelige linjer og noen som minner vagt om en drømmende alarm i bakgrunnen — det er full fyrings i spillelisten.

I fjor slapp gruppen «Hong Kong Sex Store», som utvilsomt fortjener en del lyttinger — med her er det nok delay og forvrengt gitarlyd til å gjøre selv de mest usentimentale av oss nostalgiske. Bandet kan med glede bevege seg enda mer i retning de britiske postpunkerne Bauhaus eller Wire.

Avsluttende kan jeg ikke la denne tanken ligge med god samvittighet (eller kanskje bare for å være litt jævlig): «All Out On You» gir meg også en liten følelse av å være 14 år og helt oppslukt av et eller annet boyband som spiller for alle mulige sammensetninger i fantasien. Bra eller dårlig? Vet ikke. Vi får se om Duvel får noen fanfics på Wattpad etterhvert.

Les også: Mastergrad i piano og første­gangs­tje­neste for katolske prester

Fuck Your face - Combos

Om det er en ting de siste to årene skal ha gitt deg, så er det et behov for sinte låter som befinner seg et sted mellom hardcore punk, rock og hip hop.

Bitende dynamisk er denne singelen fra Combos like klasse levert som alltid. Fjorårets suverene låter «Make Money Take Money» (som for øvrig igler seg innpå statusen som en evig klassiker fra vår tids låter) og «Boom Shakalaka» (som jeg har oppkalt høytaleren min etter, angivelig) har nesten bokstavelig skreket etter en oppfølger. «Fuck Your Face» var en deilig forløsende overraskelse i sommer.

Jeg skriver denne anmeldelsen i familievognen på toget, en route til Oslo. Med et skrikende tvillingpar, to foreldre som har et urovekkende behov for å skrike «døråpneren er på vinduet» til enhver uheldig forbipasserende og et barn som kaster seg fra setet jevnlig — blir denne låten et nydelig bakteppe. Der familievognen er mer «chaotic evil», er Combos mer «lawful evil»... Combos vet hva de gjør, uten å bare hvile på tidligere rammer.

Bubblemint/bitchlake - Death beth

Bethany Forseth-Reichberg og Iver Armand Tandsether fra både Mall Girl og Tigerstate har laget en tullete gøy låt.

Da jeg skulle finne låten på nytt etter en lang sommer, brukte jeg en halvtime på å rive meg i håret hellig overbevist om at låten var en feberdrøm. Nei, jeg hadde bare konsekvent skrevet «death bed» i søket. Kanskje det er et tegn, fyr denne på i mine siste timer. Ønsket fra gruppen er i hvert fall at jeg skal gå opp en bh-størrelse etter å ha hørt musikken deres, greit — jeg får ta til takke med at jeg får et helsikkens melkespreng av dette.

Et sekund der glemte jeg helt at Tix slapp en låt som het «BeautiFull» denne sommeren. Med sin helt grunnleggende, men også våte (?) beat, gir denne låten en stor trang til å bare digge. Vokalen gir mer sterke Lana Del Rey-assosiasjoner, minus daddy issues-ene da (kanskje?)