Møt studenten bak Afffirmations

— Da kontoen eksploderte, var det ganske sykt den første uken, men nå er jeg vant til alt. Man blir ganske nummen av sosiale medier, sier Mats Andersen (20) idet han blar gjennom instagramfeeden sin.

Én like, to likes, tusen likes. Det strømmer inn. Det tikker inn en ny melding: «I love you!» Og det tikker inn en til. Denne gangen fra Instagram selv: «We would like to promote you! What can be do to make your business grow?»

Andersen fortsetter å bla nedover, men klarer ikke å bla i takt med alt som strømmer inn.

Les også: KAMARA serverer saftig gladpop.

Sjokkeffekt

På en vanlig dag våkner Andersen opp til forelesning på Zoom, hvor han blir værende «så lenge han gidder». Deretter tar han seg en tur ut, ofte på den lokale kafeen i Torggata, Café Provence, for å få inspirasjon til sitt neste instagrampost. Kveldene bruker han ved pulten i studentkollektivet, der han sitter til han har ti nyredigerte bilder med tekst.

Men når man blar gjennom instagramkontoen, er det lite som tilsier at den tilhører Blindern-studenten. Navnet Mats Andersen står ikke et eneste sted, og han har heller ingen bilder av seg selv. Før dette møtet er det kun ved noen direktestrømminger i mørket, iført solbriller og caps, at han har brutt med sitt anonyme image.

— Hadde jeg lagt ut bilder av meg selv i hytt og pine, hadde det ikke vært sunt for verken meg eller andre. Egoet mitt er allerede på et klimaks nå for tiden, sier Mats Andersen over lyden av en gravemaskin som dundrer i bakgrunnen.

Vi er i Torggata. Ingen kafeer er åpne, men i en sidegate finner vi likevel noen spinkle kaféstoler som en kafé-eier kanskje har glemt å ta inn. Gata er nærmest en byggeplass der vi omgis av store containere, gjerder og gravemaskiner som river hull i bakken. Og her sitter vi. Man tager hvad man haver, er det ikke det de sier?

Og det Mats Andersen haver, er en instagramkonto med mer enn 140.000 følgere. Han har blitt intervjuet av magasinet Vice og holdt digitale foredrag for studenter ved universiteter i USA som ønsker hans oppskrift på suksess. Han har blitt kontaktet av Instagram som ønsker å promotere ham, og ikke minst selger han sin egen merch. Det er kanskje ikke så rart at egoet hans er på topp om dagen.

Det hele startet en dag i oktober, da han lagde den norske instagramprofilen Affirmasjoner. Den spredte seg raskt i lille Norge.

— Men sjokkeffekten dabbet ganske kjapt av, og jeg bestemte meg derfor for å lage en engelsk versjon av brukeren for å nå ut til flere. Det norske språket er jo veldig begrenset, sier Andersen.

I januar i år opprettet han derfor brukeren Afffirmations. Brukeren fikk raskt internasjonal oppmerksomhet, og mer enn 100.000 følgere på under to måneder.

— En intellektuell lek

«Daily Refill of Positive #Affirmations, #Inspiring #Quotes for the Heart», står det i bioen til instagramkontoen. Postene er preget av tekster som «I can lead a new life», «I am happy soul» og «Simple living satisfies me», sammen med en rekke emneknagger og emojier. Tekstene er satt sammen med bilder av for eksempel kjendiser, limousiner og høye skyskrapere, og redigert på en måte så de fremstår som det Andersen selv omtaler som «dårlig internettkvalitet».

Blar man gjennom kommentarfeltet, er meningene delte om hvorvidt Andersen er seriøs eller ikke med postene sine. Noen mener man kan endre livet sitt ved å gjenta affirmasjonene, mens andre mener Andersen latterliggjør nettopp det konseptet.

— Kanskje er det dét som er litt av spenningen og drivkraften i det hele. Folk klarer ikke å bestemme seg for hvorvidt det er på kødd eller ekte, så jeg tror det er en av grunnene til at bildene er så populære, sier Andersen.

Han forteller videre at flere sender meldinger der de sier at bildene og tekstene hans har gjort at de føler seg bedre eller har fått drømmejobben.

— De tillegger disse bildene en slags karakteristikk som etter min mening ikke er forankret i virkeligheten. Jeg tror ikke på noe «affirmations to help the universe». Disse bildene kan ikke hjelpe deg med å få jobb, liksom, sier han og ler.

— Så det er bare tull?

— Nei, det er på ekte, det kan jeg si. Jeg skriver ikke noe jeg ikke mener, og alt skal være positivt. Det er veldig viktig for meg, sier Andersen.

Men han legger også til at han kan se hvor denne oppfatningen kommer fra.

— Mange tolker det jo som en slags satirisk reaksjon på det vi kaller «toxic positivity», sier han og fortsetter:

— Men på sitt beste er instagramkontoen en slags intellektuell lek jeg har med publikum.

— Hva mener du med intellektuell lek?

— Jeg spiller jo på mye temaer og troper i det moderne samfunnet. Så jeg liker veldig godt når folk ser at det er en tydelig slags samfunnskritisk undertone i noen av bildene.

«I am big money»

— Når folk spør meg: «What’s the problem with society that you have so much against?», da svarer jeg penger. Penger er det store problemet, sier Andersen.

Ifølge ham tenker mange altfor mye på penger og på at det er den eneste veien til lykke. Selv lever han et veldig enkelt liv, forteller han og plukker opp mobilen. Han blar kjapt gjennom instagramkontoen og viser oss en av de siste postene sine. «I am big money», «I am big data» og «Wealth is more than just having money» står det. Men han nekter likevel for at bildene er politisk motivert.

— Jeg er bare interessert i å fange tiden vi lever i, fange øyeblikket, fange tidsånden, ikke sant, forklarer han.

— Folk kan le av meg og kalle meg en «meme artist», men faktum er at jeg får frem ganske mange sterke reaksjoner hos mennesker. Det er det kunst gjør.

Inspirasjonen kom etter at han leste romanen «Kartet og terrenget» av Michel Houellebecq. Hovedpersonen oppdages først som fotograf, men blir etter hvert kjent som en av verdens mest vellykkede malere, både kunstnerisk og kommersielt.

— Boken inspirerte meg til å gjøre noe av kunstnerisk kvalitet. Men jeg kan ikke male, jeg kan ikke tegne. Jeg er ikke noe flink på de tingene, men jeg kan sannelig redigere bilder, sier han lattermildt.

Les også: Usexy sex selger.

Han synes det er rart at ikke flere kunstnere har grepet muligheten til å tilpasse kunsten sosiale medier, særlig nå under koronapandemien, da folk har enda mer tid til å være på mobilen enn før. Han mener det kun er snakk om tid før galleriene som institusjoner dør ut, og kastet seg også selv på den økende trenden med kryptokunst, eller NFT, som er kunst som lages og selges digitalt.

— Det finnes ingen aspekter ved NFT som jeg er i stand til å forstå. Verken etisk eller teknisk. Men sannelig sier jeg deg ... det ser sånn ut, svarer Andersen på spørsmål om han nå også er kryptokunstner.

Han forteller senere at han brukte 200 dollar på å lage en NFT, men at han angret seg raskt og slettet den bare en time etter publisering.

— Men snart vil alle se at dette her er fremtiden, at det å stå og male bilder ikke er noe lenger, dessverre, sier Andersen.

— Selv har jeg stor respekt for kunstnere som maler med olje, men folk vil ha et bilde som ser bra ut på instagram, ikke et som ser bra ut i et galleri.

— Folk vil ha rask og effektiv stimuli. De vil ha det nå, instant, ikke sant, instagram. Tiden går, tik tok, tiktok, og de vil ha det øyeblikkelig, snap, sier han og knipser raskt med fingrene.

Aldri gått i egen merch

Mats Andersen forteller at han aldri har brukt en krone på promotering av kontoen, fordi det skjer av seg selv. Dette mener han er fordi folk hyppig deler postene hans, fordi «de ser bra ut på stories», men også på grunn av t-skjorter, plakater og annet merch han selger.

Selv har han imidlertid aldri gått i sin egen merch. Når han møter Universitas, er han heller kledd i en matt skinnjakke og jeans med batikkmønster, for ikke å glemme signaturen: knallsvarte solbriller og caps.

— Folk vil ha disse klærne, og jeg skjønner ikke hvorfor. Jeg synes ikke de ser spesielt bra ut, så jeg kunne aldri gått med dem, sier han og peker demonstrativt på sine egne klær.

Og selv om det ligger penger i både merch-salg og eventuell kryptokunst, har Andersen aldri vurdert å avslutte studiet ved UiO.

— Jeg vil jo ha tarifflønn og pensjon, jeg også, så jeg må bare fortsette å studere, sier han og ler.

Fortid som black metal-vokalist

I en bisetning nevner Andersen at han tidligere har vært vokalist i black metal-bandet «Todesking», tysk for «dødskongen». Et kjapt Youtube-søk viser Andersen iført skinnvest og svart øyesminke, skrikende under den tyske musikkfestivalen Wacken. Det er den største heavy metal-festivalen i verden, med nærmere 100.000 besøkende hvert år.

— Det er et annet kapittel av livet mitt, sier han lattermildt og fortsetter:

— Men jeg lærte veldig mye de årene i bandet, spesielt om presentasjon. Black metal er er ikke bare musikk, men også et uttrykk.

På samme måte som bandet tenkte gjennom hver minste detalj og klesplagg i sitt musikkuttrykk, forteller Andersen at ikke en eneste emoji på instagramkontoen er tilfeldig.

— Men når alt kommer til alt, så er jeg bare en som bruker veldig mye tid på sosiale medier.

Den lave solen legger seg lett på de strake bygningene i Torggata, og Mats Andersen må tilbake til pulten for å redigere bilder til dagens instagrampost. Idet han reiser seg, tikker det inn en ny melding på telefonen hans: «Addison Rae just reposted your story.» Addison Rae har 37 millioner følgere.

Les også: Tre veier til forfatterdrømmen: – Tror ikke det ville gått uten korona.