- Studentenes sikkerhet kan ikke garanteres

Mandag 2. november, 2020. Klokken hadde nettopp slått elleve da et smell hørtes utenfor inngangen til Universitetet i Kabul. Lyden er ikke ukjent i hovedstaden, hvor drønningen fra skudd og bomber er en del av hverdagen. Studentene trodde derfor først det kun var dét: en vanlig eksplosjon. Rutine.

Kort tid etter tok to maskerte menn seg inn i bygningen. Ikledd militære uniformer begynte de å skyte rundt seg. Paniske studenter gjemte seg i bygget eller hoppet fra vinduene for å komme seg til trygghet.

Flere spilte døde blant kroppene til studiekamerater. Innen angrepet ble stoppet av afghanske og amerikanske sikkerhetsstyrker, var 35 studenter døde. Rundt hundre ble skadet. Flere tusen studenter rømte med livet i behold. Noen av dem ønsker ikke å vende tilbake til studiene.

Les også: 93 studenter har samlet seg bak klage

Vil ikke dra tilbake

En av dem er 23 år gamle Sheela Ahmadzai. Hun studerte jus på andreåret ved universitetet da angrepet fant sted.

Hun forsøkte å gjemme seg fra gjerningsmennene, men så falt hun fra et vindu og skadet foten. I dag synes hun det er vanskelig å snakke om den dagen.

— Hvis jeg drar til universitetet, husker jeg bare angrepet, forteller hun i en telefonsamtale med Universitas.

— Jeg vil ikke fortsette å studere. Jeg er redd og ønsker å være trygg.

Nå tilbringer hun dagene hjemme. Hva fremtiden vil bringe, vet hun ikke. Men hun ønsker å forlate landet.

Mohammad Zahir Faizi, presidenten i assosiasjonen for studenter i Afghanistan, sier flere er i samme situasjon.

— Dette er et stort problem. Flere studenter ønsker ikke å vende tilbake til universitetet, forklarer han.

— Studentenes sikkerhet kan ikke garanteres. Derfor kommer de ikke tilbake.

Les også: Nesten heldigital fadderuke på UiO: –⁠ Jeg tror alle ble overrasket over hvor bra det fungerte

Historiske fredsforhandlinger

Sikkerhetssituasjonen i Afghanistan har vært notorisk ustabil i flere tiår. I 2018 lovet landets president, Ashraf Ghani, at Taliban ville få betingelsesløse fredssamtaler om de avtalte å møtes. Terrorgruppen avslo. Men i tiden etterpå møttes USA og Taliban til samtaler. Til slutt kom de til enighet i at stormakten og NATO-allierte skal trekke seg ut av Afghanistan.

I mars i 2020 ble håpet sådd om at den kritiske tilstanden i landet kunne begynne å løses. Da reiste medlemmer av Afghanistans regjering og Taliban til Doha for å forhandle. Møtet ble omtalt som et historisk vendepunkt. Ikke siden 9/11-angrepet hadde de to partene møttes ansikt til ansikt. I løpet av året møttes de to partene flere ganger — uten å komme til enighet.

— Et viktig fremskritt

Usikkerheten er fremdeles stor for om de stridende partene vil finne en løsning eller ei.

— Det er et langt lerret å bleke. Men bare det at de snakker sammen, er et viktig fremskritt, sier Arne Strand. Han er visedirektør ved Christian Michelsens Institutt og en av Norges fremste eksperter på Afghanistan.

Den siste tiden har angrep mot sivilbefolkningen i landet trappet seg opp. Det mener Strand henger sammen med at det er en viss fremgang i fredsforhandlingene:

— Og med dem er det noen som kommer til å tape og noen vinne. Det pågår forhandlinger, samtidig som at det er full krig mellom Taliban og regjeringsstyrkene.

Usikkerheten er også stor rundt hvem det faktisk er som står bak angrepene. Regjeringen sier det er Taliban som driver målrettet terror mot sivile, for å vise at styresmakten er for svak til å beskytte folket. Samtidig er det også spekulasjoner om det er stridende parter innad i regjeringen som har skylden.

Det er noen som har tjent vanvittige mengder med penger på konflikten. Disse kan tape på fred. Blant dem er en elite gruppe med politikere og tidligere krigsherrer, som har tjent store penger på salg av våpen og narkotika, opplyser Strand.

— Problemet er at ingen vet sikkert hvem som står bak alle angrepene, og når du ikke vet det, vet du heller ikke hvordan du kan beskytte deg, forklarer han.

Utdanningen leder an

Når samtaler om varig fred i Afghanistan legges på bordet, er det hovedsakelig to mulige scenarioer som diskuteres:

Kan konflikten løses politisk? Eller må den fortsette til en av partene står igjen som seierherre?

— De siste førti årene har vist at ingen kan vinne konflikten militært. Vi har sett perioder med 100.000 internasjonale soldater, som ikke kunne nedkjempe Taliban. Da er det bare en politisk løsning som må til. Men det tar ofte lengre tid, forklarer Strand.

En forhandlet løsning vil ikke nødvendigvis skape fred i landet, understreker han. Årsaken er at flere underliggende konflikter flettes inn. Men en forhandlet løsning kan redusere volden og sivile tap, dersom partene kommer til enighet.

Her spiller universitetene en viktig rolle for å dytte fremgangen videre, mener Strand.

— Du har en så liten andel utdannede i befolkningen, som ofte er de som leder an i utviklingen, forklarer han.

— Muligheten gutter og jenter har til å gå på universiteter, skaper rom for kunnskapsutviklingen i landet, og for å sikre bredere lag av befolkningens innflytelse. Dette er ekstremt viktig.

— Så hvor skadelig er det da når universitetet pekes ut som terrormål?

— Ekstremt. Både for enkeltindividet, men også tvilen det skaper om myndighetene virkelig ønsker å beskytte studentene. Dette er den typen angrep som kan være med på å øke konflikten, ved å redusere tilliten.

Flere vil reise

Nå stikker også angrepet i november kjepper i hjulene for utdanningens fremmarsj. Universitetet i Kabul er midlertidig stengt. Den offisielle begrunnelsen er at studentene trenger ferie. Men ifølge Faizi er årsaken til de stengte dørene mangel på studenter.

Flere av dem ønsker å forlate landet. Det har han forståelse for. Samtidig er han fortvilet over hvordan landet skal bryte sirkelen av vold og maktkamper — uten utdanning i bunn.

— Hvis alle forlater landet, blir det enda større mangel på professorer, økonomer, leger ... Hvordan kan vi gjenoppbygge landet hvis alle drar? Hvordan kan vi fortsette? spør han.

— Mangel på utdanning er allerede er stort problem her i Afghanistan. Nå blir det enda verre.

Les også: Nå ankommer vårsemesterets utvekslingsstudenter:Følger studie­starten fra karan­tene­ho­tell