Universitas anmelder Oslos billigrestauranter

Et lite stykke Pakistan

Den første restaurantanmeldelsen vi begir oss ut på, er Lahori Dera på Grønland. Ingen av oss har verken vært der eller hørt om stedet før. Vi er begge ute i god tid, men før Thale rekker frem til møtepunktet, lyser telefonen opp med følgende melding fra Cathrine: «Jeg dævver, er det hit vi skal?» etterfulgt av et bilde av Lahori Deras fasade.

Det er tirsdag, og klokken er halv seks. Mørket har lagt seg over Grønland, og gjennom vinduene inn til lokalet ser man en og annen servitør eller kokk, ellers er det rolig. Lahori Dera ligger på et hjørne bak Grønland kirke, og selv om restaurantens ytre minner mest om kebabsjappene langs E6, er det mulig det er en perle innen det pakistanske kjøkken vi har i vente.

Prisene ligger godt under vårt budsjett. Her er det mange retter å få til under 150 kroner — spesielt for vegetarianere. Man kan også få en takeaway kyllingkebab i nanbrød til bare 35 kroner, eller en femtilapp hvis du velger å sitte der.

Lokalet er stort og har mange sitteplasser, men til tross for et godt utgangspunkt skårer ikke restauranten høyt på smittevern. Inn døren kommer stamgjester, uten munnbind og med kun tjue centimeter avstand fra hverandre. Her er det ikke lett å smyge til seg vann fra kranen på hjørnet uten å bryte inn i dagens allmøte.

Betjeningen er simpel, men som forventet. Her er det heller ekspeditører enn servitører. Du bestiller og betaler i kassa, enkelt og greit.

Men det skulle vise seg at Lahori Dera Tandoori var et ypperlig sted for et lite stykke Pakistan. Cathrine bestiller Lam Nehari. En saus med rikelig smak og en god mengde mørt lam. Mye krydder, ganske salt og en god dose chilli. Vegetaralternativene er mange. Thale skuer over menyen og sliter med å bestemme seg.

— Hva anbefaler dere av veget....?

— Mix vegetar! bryter det ut av mannen bak kassa før Thale i det hele tatt rekker å fullføre spørsmålet sitt.

Lynrask anbefaling. Mix vegetar it is. Retten serveres med en rikelig porsjon ris og en skål med en linserett full av spennende smaker. Er du glad i vegetarisk tandoori, er dette virkelig stedet.

På Lahori Dera får man det man betaler for — og litt mer! Vi ville nok ikke satt oss ned her igjen, men å bestille en smakfull rett hjem hvis vi er i nærheten, kan absolutt være et alternativ. Og til deg som kjenner bakrusen tære og magen rumle etter en saftig rull, så er dette stedet å gå.

Les også: Ung, ikke dum, og nesten voksen

Den skjulte italiener

Cafè di Roma, den gamle italienske restauranten på Grünerløkka som drukner litt i alt støyet fra Markveien. Et typisk sted flere har tenkt «dit må vi dra en gang!» om, men glemt å følge opp. Eldre, klassisk showmusikk med Michael Bublé spilles i det varme lokalet, som er relativt lite, men fylt med dekorasjoner på veggene, de klassiske rød- og hvitrutede dukene og varme farger. Pizzaovnen varmer rommet med lukt og temperatur og setter en god stemning.

8 av 34 pizzaer på menyen koster under 150 kro- ner, så her er det billig pizza å få hvis du ikke er så kravstor på akkurat hva du vil ha. Margaritaen, en klassisk, enkel, italiensk pizza med kun tomatsaus og ost, får du her for kun 129 kroner. Og! Alarm, alarm! Billig øl! Når disse skjenkestopptider er over, unnes alle en tur hit for litt eksamenspilsing, for her får du en halvliter for bare 75 kroner.

Cathrine bestiller husets Roma pizza. Den kostet oss 9 kroner mer enn budsjettet på 150, men husets spesial måtte testes. Med et drøss av ananas og salt pepperoni smelter smakene godt sammen.

– En klassisk Roma-pizza, sier Villa paradiso-servitøren Cathrine.

– Finnes det kategorier innenfor italiensk pizza?, spør Thale.

– Klart det gjør! Napoli-pizzaer har en noe mer soggy bunn på grunn av steinovnen. Her får du derimot den crispy og tynne Roma-bunnen – en klar forskjell!

Thale bestiller Margaritaen. Det enkle er ofte det beste. Margaritaen er en klassiker og det bil- ligste alternativet på menyen. Du blir servert nøy- aktig det du forventer, med en syrlig og søt tomat- saus og en perfekt mengde mozzarella. Størrelsen er fin, men er du skrubbsulten, bør du gå for en pizza med mer topping.

Servicen er rask, servitøren bruker munnbind, og hun holder god avstand. Hun går ikke all in for å gi oss god service eller pleie et kundeforhold, men gjør jobben sin og er der når vi trenger noe.

Vi mener dette er et sted som fortjener mer oppmerksomhet. Cafe di Roma er et perfekt sted for en pizza med vennegjengen, og for en billig øl når pandemien har lagt seg.

Les også: Det beste kan skje klokken 04:00

Autentisk stemning på få kvadratmeter

Vi møtes siste lørdag før skjenkestopp, slitne etter lange arbeidsdager og klare for litt skikkelig thaimat til en billig penge. Lotus Thai ligger litt for seg selv på et hjørne på Adamstuen, like ved Idioten, og ser ut som en klassisk takeaway thaisjappe.

Duften av frityr, krydder og søte sauser treffer deg midt i planeten. Men intensiteten gjør godt. Fra øyeblikket man setter foten i døra, rumler magen. Lokalet har et stort bord plassert i hjørnet og ellers barstoler langs vindusrekken. Det passer konseptet godt — for her stikker flere takeaway-gjester innom. Vi kaprer bordet og finner oss tilrette. Til vår glede oppdager vi raskt en stor tv som spiller av asiatiske klassikere. Gratis underholdning er aldri dumt.

Rettene som tilbys på menyen, er godt skildret med illustrasjoner på veggen under baren. For studenter spesielt er dette et ypperlig sted å spise — nitti prosent av rettene selges for 120 kroner med gyldig studentbevis. På menyen har de vårruller, supper, stekte nudler med masse grønnsaker og ellers søte sauser med flere kjøtt- og fisketyper. Og også her er det billig øl! Trist at det finnes så mange skjulte steder med billig øl som vi ikke har visst om før nå og som i tillegg er et hyggelig sted for å spise en billig middag i godt lag. 75 kroner for halvliteren her også — noe å se frem til!

Cathrine bestiller en mørk soyarett med cashewnøtter og kylling. Porsjonen er generøs, og en risbolle kommer i tillegg. Den mørke sausen smelter som smør i munnen og innfrir forventningene til Cathrines favorittrett. Dette er også bestselgeren på menyen, ifølge our guy bak kassa.

Thale bestiller pad thai med scampi og tofu. Nudlene er perfekt kokt, ikke for al dente og er toppet med ristede peanøtter. Det funker, men det savnes mer smak i selve sausen og litt mer grønnsaker — for her får du kun scampi, nudler, litt vårløk og litt tofu.

Til tross for bråkete, tullete gjester som oss selv beholder de ansatte roen og blir til og med med på litt tull. Idet vi skal bestille vår andre runde øl, blir vi møtt med «HJELPE OSS TØMME TANKEN?», et stort glis og masse latter, blandet med sorgen over skjenkestoppen.

Servicen er rask, maten kommer til riktig tid, og vi blir fulgt opp med spørsmål om hvorvidt det smaker. Med kun ett bord er det lett å ivareta smittevernet i lokalet, men restauranten er primært en takeaway-sjappe.

Likevel er turen til Lotus Thai et av våre desidert beste besøk, løftet av den autentiske stemningen og den gode latteren. Stedet er vel verdt å merke seg for slitne studenter. Kun tre trikkestopp fra Blindern får du deilig thaimat i store porsjoner til bare 120 kroner.

Les også: Ingen fattig student

En amerikansk svinesti

Under vårt fjerde besøk er energinivået noe lavere. Kanskje har det noe å gjøre med at blodsukkeret er på underskudd etter en lang dag på lesesalen, kanskje er det nyheten om ny sosial nedstengning. Vi er i hvert fall rimelig klare for en god burger.

Heisjazz møter oss i et rom med sort og gult inventar. Møbleringen er simpel, setene kalde og lokalet tomt. Det er ingen andre mennesker her enn mannen bak kassa som snakker i telefonen, og stedet bærer preg av et lite besøkt lokale med en litt for lei ekspeditør. Stemningen er vanskelig å plassere, og man finner seg ikke helt til rette for en lenger kveld.

Alt på menyen ligger godt under 150 kroner, dog uten fries, men også det fås for kun 29 kroner eksta. Menyen har syv ulike burgere, alt fra blåmugg og søte sauser til spicy og vegetar. Thale bestiller vegetarburgeren, en crispy bønneburger med hele tre ulike dressingtyper mellom lagene. Cathrine tester ut en spicy variant med jalapenos og saftige sauser. Dessverre er både brødet og kjøttet litt for tørt, men burgerne lever likevel opp til navnet, for greasy it is! Med så mye dressing er burgeren helhetlig saftig, men vanskelig å spise uten å søle. Burgerne serveres i en simpel innpakning, og du får det du kan forvente av en burger til en så billig pris.

Bortsett fra når han må lage burgerne vi har bestilt, står ekspeditøren gjennom hele besøket enten og blar på telefonen eller har en telefonsamtale. Den amerikanske sjappa skårer i tillegg kriminelt dårlig på koronavennlighet, med bord og stoler tett i tett tross et relativt stort lokale. Her er det umulig mer enn en kvadratmeters flekk av gulv igjen.

Idet det kommer en ung jentegjeng slentrende inn i lokalet, trolig rett fra skolen, bygger det seg et ubehag i magen, og det blir nærmest nødvendig å forlate lokalet for ikke å måtte sitte oppå dem. Flaks for oss at vi uansett var ferdige med maten, og at dette heller ikke er stedet det frister å bli sittende utover måltidet.

Bor du like ved og er fysen på en rask burger til under 150 kroner, er The Greasy House et helt ok sted å svippe innom. Men det er ikke nødvendig å oppsøke i seg selv.

Les også: Befriende ekkelt

Fersk pasta på hjørnet

På den andre siden av Elisenbergs kjente kaffebrenneri ligger De la Casa, en koselig og autentisk pastasjappe som glir rett inn i Frogners fine og fjonge gater. Dette stedet kan være verdt å merke seg for studentene fra Bjørknes.

Myke, romantiske toner med spanske strenger. Lokalet er åpent mellom kjøkkenet og gjestene, slik at vi kjenner den intime sfæren i det lille lokalet. Atmosfæren er lun med levende lys, kaffeposer og plastplanter som dekker mursteinsveggene. Møblementet står i stil med stemningen: simpelt, stilrent og ryddig. Restauranten skårer høyt på smittevern, med skillevegger i plast mellom hvert bord, og vi er heldigvis godt beskyttet når mannen på bordet ved siden av oss hoster og harker hvert tredje minutt.

Menyen tilbyr både brunsj, middag, dessert, diverse viner og kaffe samt en frisk smoothie-meny. Det er mye som frister, men med vårt budsjett er eneste alternativ å gå for «create your own»-varianten på menyen. Det krysses av for hvilken type pasta, saus og topping du ønsker, og her er det mye bra å velge i. I tillegg følger et stykke ristet brød og parmesan med til alle pastarettene.

Cathrine går for tagliatelle med en saus av portobellosopp og bacon. Thale for en vegetarisk variant av tagliatelle med olivenolje, hvitløk og chili, toppet med cherrytomat og champignon. Med en åpen kjøkkenløsning gis gjestene en mulighet til å følge matlagingsprosessen og føle seg som hjemme. Maten serveres raskt, pastaen er fersk og velsmakende, og den kremede soppsausen smelter i munnen sammen med en rikelig mengde parmesan. Og til tross for de fire plastveggene som står plassert rundt bordet i anledning pandemien, klarer de å skape en autentisk stemning.

Utradisjonelt nok var ikke MVA inkludert i prisen oppgitt på menyen. Regningen landet derfor, til vår store skrekk og fortvilelse, på 25 kroner mer enn vi hadde regnet oss frem til. Men, har du 25 kroner til rådighet etter ukens pant, er de verdt å legge i De la Casas pasta. De la Casa — fra hjemmet — innfrir forventningene om å få servert en fersk, enkel pastarett.

Stedet går dessuten av med seieren for beste service. Servitøren er ofte til stede og tar godt vare på gjestene med en søt sjarm. Dette stedet er utmerket for en hyggelig kveld, men bør spares til kontoen nettopp er fylt opp av lønn og stipend. For her bør man kunne kose seg med god samvittighet.

Les også: «Antibodies»: Plast, papp og ikke minst pussig

En bittersøt ettersmak

Etter å ha møtt den indiske restauranten The Corners koronastengte dører ble det endringer i planene, og vår siste visitt gikk til den vietnamesiske restauranten Pho Mai på Torshov.

Vi blir møtt av et tomt lokale uten musikk og med en uengasjert ekspeditør bak kassa. Lokalets store størrelse gjør stillheten ekstra tydelig. Restauranten er innredet med spisse, vietnamesiske taklamper i bambus og har en gjennomført stil. Tegneseriebilder av eldre palasser og jordbruksarbeidere pryder veggene. Savner du backpacking i Asia? Ta trikken til Torshov og ta en tur innom Oslos svar på Vietnam.

Også her er det mange alternativer å velge i til under 150 kroner. Utvalget er enormt, så er du av den ubesluttsomme typen kan det føles litt overveldende. Menyen har side opp og side ned med ti ulike varianter av den samme curryen, med bare en peanøtt fra eller til.

Cathrine faller på en spicy rød curry med kylling og grønnsaker. Thale, som selv er av den ubesluttsomme typen, fikk vansker med å bestemme seg og søkte til servitøren for hjelp.

— Hva anbefaler du av nr. 44 og nr. 49?

— Nr. 44 er en wok med sataysaus og nr. 49 er en suppe. Du kan velge.

Jøss, takk for hjelpen, tenker Thale. Som om hun ikke klarte å lese seg frem til at det ene var en wok og det andre en suppe. Vel, wok it is!

Rettene kommer i rause porsjoner og smaker fortreffelig. De asiatiske sausene har rikelig med smak, friske grønnsaker og mørt kjøtt — her får du mye for pengene. Tofuen i Thales vegetarrett er fritert og marinert i sataysaus og er et sikkert valg for ferske veggiser som fortsatt er skeptiske til tofu.

Dessverre skårer restauranten lavt på service. Vi gis null oppmerksomhet. Demonstrativt rydder vi sammen tallerkenene våre, men selv da blir ikke signalene plukket opp. Kjøkkenet på sin side er nesten mistenkelig raske med maten, men så er vi også de eneste gjestene gjennom hele besøket, med unntak av et par takeaway-kunder.

Her er det mye forbedringspotensiale. Den dårlige servicen kan fort overskygge hvor god maten faktisk er, men dette kan med litt innsats fra personalets side trolig bli en av Torshovs perler. Til tross for seig service er dette derfor et sted som er verdt å besøke, med deilig vietnamesisk mat til en billig penge. En alminnelig restaurant om du ønsker å komme deg ut av et halvkjipt kollektiv eller en trang studenthybel for en kveld.

Det store spørsmålet gjenstår: Er det mulig for en student å få en ålreit middag ute til en billig penge? Svaret er heldigvis ja, dersom man leter. Det er også verdt å merke seg at vi stort sett hadde lokalene for oss selv hos alle restaurantene vi besøkte. Det er tydelig at situasjonen vi nå står i, også preger restaurantene. Derfor finnes det ikke et bedre tidspunkt for å prioritere et realt restaurantbesøk, mener vi, både på grunn av bransjens sårbarhet og den enkeltes behov for et sosialt avbrekk. De fleste restaurantene jobber iherdig med å sikre forsvarlig drift, og det er fullt mulig å unne seg et trygt besøk utenfor husets vegger. Men er du av den engstelige typen, er også takeaway et godt alternativ.

Les også: Østkantfolk. Min by – Mitt ansvar: En «jævla svikers» dagbok