Det beste kan skje klokken 04:00

Å komme inn på Den andre scenen er som å komme inn i ditt andre hjem. Scenen er omgjort til en stue, som med IKEA møbler og vintagelamper kunne vært hvilken som helst studentleilighet. Femten minutter før showtime kommer de to skuespillerne inn for å stemme pianoet og gjøre seg klare, og man kjenner med en gang at her kan man senke skuldrene og lene seg godt tilbake i setet, med et deilig glass vin og en pose popkorn.

Det første nummeret er en lett og impro-preget koreografi med tilhørende tekst om koronaregler i salen. «Ikke gå fra plassen din, vinen kommer til deg» synges det i litt sure toner, og skuespiller-duoen svinger seg rundt i en koreografi som kan ha tatt maks ti minutter å lage. Vi får raskt bekreftet nettopp hva vi har i vente – en slags musikal, og en kveld som er både underholdende og avslappende.

Stykket er en kjærlighetshistorie mellom «Han og henne». Det er en historie om hvor vanskelig det er å være sårbar med en annen, og åpen om hva man føler. Vi følger paret i omtrent to år, etter et tilfeldig møte en tidlig morgen (eventuelt en sen kveld) klokken 04:00. Tidspunktet går igjen som en gjennomgangsmelodi i stykket, og vi minnes på det vi alle har erfart – at både det verste og beste kan skje oss i de sene nattetimene.

Les også: «Fattig student» er verken fattig eller student, og hun har aldri fullført et studium. Ingen fattig student.

Mathias Luppichini og Camilla Klaudiussen har god kjemi på scenen og sammen gjør de historien troverdig: Selvfølgelig møter en sosialt klein fyr en sprudlende dame på nach. Selvfølgelig har «hun» forpliktelsesproblemer. Og selvfølgelig klarer de ikke å kommunisere med hverandre. Vi har sett det så mange ganger, men det treffer oss likevel. For hvem er vi egentlig i et forhold?

Skuespillerne stopper iblant opp for å beskrive omgivelsene, og gir med det publikum en følelse av å være en del av historien. En følelse som topper seg når vi får i oppgave å kore med til stykkets refreng. Dette fungerer sjelden blant kalde nordmenn, men skuespillerne sjarmerer, og alle stemmer i.

Som selvutnevnt musikalnerd vil jeg på ingen måte beskrive stykket som noe mesterverk. Tonene blir sjelden truffet og koreografien er nærmest ikke-eksisterende, men regissøren klarer å gi publikum en følelse av at det ikke er så farlig. Musikalen er ikke perfekt, men det er verken livet eller kjærligheten heller.

«04:00 - en slags musikal» er gjenkjennelig for enhver som har vært forelsket. Hvis du bestemmer deg for å ta turen vil jeg derfor først gi deg en liten advarsel: Det kan ende med at du revurderer absolutt alle valg du har tatt i kjærligheten.

Les også: Universitas anmelder mener Fatou Åsbakks debutroman er sjarmerende kjedelig.