Sjarm uten variasjon

Jonis Josef har de siste årene blitt en av norges største komikere. Han har kapret mangt et humorhjerte med serien «Kongen av Gulset», den enormt populære podcasten «Karakter», og sist men ikke minst, sin standup.

I et [intervju med Aftenposten fra 2019](link1), forteller komikeren at han er redd for at han skal bli «han utlendingen» som bare spiller på at han har en innvandrerbakgrunn. Siden den gang har nok denne frykten gått i glemmeboken, for det er nesten ikke annet å finne i hans nye spesial.

Det hele åpner som de fleste standup-show; han hopper rundt på scenen med en stor energi mens han spør om publikum har det bra. Jonis skal ha for at han klarer å sette en god stemning, og sjarmen han byr på gjør det umulig å ikke like ham.

Vitsene presenteres i form av det som føles som en sammenhengende historie, og jeg ønsker å gi skryt for den røde tråden Jonis klarer å holde. Man blir revet med inn i komikerens syn på samfunnet, og får et innblikk i de dagligdagse problemene han møter som norsk-somalier.

Publikum blir med på en reise, og får oppleve hvordan det er å være en svart mann i Norge, en svart mann på flyplassen, en svart mann i Los Angeles, en svart mann på jobbintervjuer, en svart manns venn... Du skjønner greia.

Les også: Ikke naivt, men supert

Det er nettopp dette som er showets store svakhet. Tar man vekk Josefs etnisitet fra vitsene, mister humoren all substans. Her skulle det gjerne vært en større variasjon, da det fort føltes veldig ensformig. I lengden holder det dessverre ikke å uttale et norsk uttrykk på gebrokkent norsk i nesten hver vits. Det hjalp heller ikke at komikeren som varmet opp vitset om nøyaktig det samme.

Josef gjør det tydelig at han ønsker å belyse aktuelle samfunnsproblemer gjennom humoren sin – som også er grunnen til at spesialen har navnet Woke. Han viser en svært liberal tilnærming til samfunnet, og kritiserer blant annet ruspolitikken, demokratiet, og norske medier for hvordan de dekker ulike saker. Dette gjør han bra, men som nevnt er vinklingen noe ensformig.

Man merker at Josef er svært komfortabel på scenen, og det er tydelig at han får stor glede av det han gjør. Denne gleden smitter, og gjør at man sitter igjen med en herlig opplevelse som setter humøret for resten av kvelden. Josef har en unik evne til å bli ett med publikum, noe som gjorde at den store og flotte salen på Chateau Neuf, ble til et intimt og koselig sted.

Helhetsinntrykket av Woke er godt, men til en standup-spesial å være, forventes det mer. Det var etter hvert personligheten til Josef som var morsom, og ikke vitsene. Til neste gang kan humoren ha godt av variasjon.

Les også: Sjarmerende kjedelig