Kunst i petriskål

– Jeg skulle veldig gjerne ha hjulpet ham med å kurere kreft, men det er dessverre ikke der mitt talent ligger!

Kunstner og Khio-stipendiat Ane Graff er ydmyk i det hun forteller om sitt nyeste samarbeidsprosjekt, fra en stol som for anledningen er plassert midt i galleriet OSL Contemporary på Frogner. Her er hun aktuell med soloutstillingen «There Are Others Here With Me». Men det er ikke derfor vi er her. Vi er her for å snakke om det internasjonale samarbeid hun har jobbet med den siste tiden, og som lanseres denne uken.

7 x 7

Seven on Seven er et internasjonalt konsept i skjæringspunktet mellom teknologi og kultur, der syv ledende kunstnere og syv visjonære teknologer settes sammen i par, for sammen å skape noe nytt.

Graff jobber i prosjektet sammen med Tal Danino. Danino er syntetisk bioingeniør og assisterende professor ved Columbia University, og driver i tillegg sin egen kunstproduksjon. I kunstverden er han blant annet kjent for sitt samarbeid med Anicka Yi i utstillingen «You can call me F» fra 2015. Men det er likevel som forsker på genetisk endring av bakterier for bruk i kreftbehandling at Danino er mest kjent.

Når vi møter Graff for å høre om samarbeidet, uttrykker hun at hun anser seg selv som svært priviligert som får samarbeide med en profilert forsker hun har fulgt med på lenge, og som hun dessuten har mye til felles med.

Når kunst og vitenskap møtes – over Zoom

Det at de kommer fra ulike disipliner, men har en felles interesse for møtet mellom kropp og materiale, ser samarbeidspartnerne som en unik mulighet til å utfordre hverandre.

– Sammen har vi utforsket hvordan vi kan bruke våre bilder av bakterier, som vanligvis er flate, og gjøre dem mer tredimensjonale, skriver Danino, og peker på det han mener er et unikt skjæringspunkt i deres praksiser.

Hans laboratorium i New York har spesialisert seg på produksjon av raffinerte bilder av bakterier, og dette, blandet med Graffs kompetanse innen skulpturelle og konseptuelle prosjekter, legger grunnlaget for deres felles verk.

Det er lett å bli revet med når det er snakk om de materielle møtene kroppene våre utsettes for i det daglige, og hvordan disse er med på å endre oss. Graff kunne trolig filosofert rundt tematikken i det uendelige, og det er heldigvis akkurat det hun får gjøre gjennom sine kunstneriske prosjekter.

– Tal har gitt meg unike bilder og videomateriale fra sitt laboratorium, blant annet av bakterier som har blitt genetisk endret så de lyser opp i spesifikke intervaller som lysbølger, sier Graff.

— Og så har han sendt meg bakterier i posten! Så nå jobber jeg med en skulptur satt sammen av bakterier og andre materialer.

Skulpturen, som er en ny versjon av Graffs 'Goblets'-serie, er en av to verk som vil presenteres som del av lanseringen torsdag 8.oktober. I tillegg vises begynnelsen på et videoarbeid der genmodifiserte bakterier projiseres på hår. Under lanseringsstrømmen vil seerne få se verk i prosess, og det er først ved selve utstillingen som arrangeres på Stavanger Kunsthall til våren at de ferdige verkene vil stilles ut.

Hvilket potensiale mener du at finnes i et samarbeid som dette?

– Jeg tenker at jeg som kunstner kan stille andre typer spørsmål enn Tal vanligvis får, og tenke mer åpent og filosofisk om ting. Han på sin side kan gi meg den tryggheten og den kunnskapen som skal til for å produsere kunst som er mer presis og treffsikker i sine refleksjoner.

Det er umulig ikke å legge merke til den gjensidige respekten som finnes mellom samarbeidspartnerne. I en mail til Universitas understreker også Danino hvor effektiv han mener Graffs kunst kan være som plattform for formidling av vitenskap. I hans praksis jobbes det ut fra mantraet «medium as the message», skriver Danino, og der mener han at Graffs kompetanse virkelig kommer til sin rett.

Åpne dører til vitenskapen

I taket på OSL Contemporary henger verket «The Spleen», en slags Winogradsky-kolonne. Biologen Sergius Winogradsky brukte slike flasker for å undersøke hvordan bakterier kan påvirke hverandre i et økosystem, forklarer Graff. De små økosystemene lages ved at man samler inn vann og gjørme med et naturlig bakterieinnhold, for så å tilsette en svovel- og en cellulosekilde.

I «The Spleen» har Graff blant annet brukt vann fra Maridalsvannet, rått egg fra frittgående høner, og sider fra avisen Dagens Næringsliv.

Fra midt i rommet, mellom inflammerte nervesystemer og krystallisert kapitalisme, forteller Graff om hvordan interessen for mikrobiologiske prosesser og materielle møter først oppstod. Fra tidlig i sitt kunstneriske virke ble hun interessert i hva det er som driver sykdom og helse, og hva slags eksperiment vi er en del av når vi går rundt i alle disse nye materialene. Dette førte etterhvert til en fordypning i hvordan vi historisk har sett på mennesket og på naturen, og det var også dette som endte med å bli utgangspunktet for phd-prosjektet hun jobber med på Khio.

– Jeg ønsker å skape en forståelse av at vi ikke slutter ved huden, men at vi er mye mer åpne systemer som er avhengig av alt rundt oss.

Hvordan hun som kunstner hele veien har opplevd åpne dører inn til vitenskapsmiljøet, overrasket henne. I 2018 inngikk hun blant annet et samarbeid med Institutt for biovitenskap på Blindern, hvor hun fikk delta i både forelesninger og på laboratoriearbeid.

– Jeg har fått hjelp der det er sikkerhetshensyn å ta. Jeg turte ikke bare begynne å sette opp et laboratorium på egenhånd, og det tror jeg heller ikke drift på Khio hadde vært så fornøyd med, ler hun idet hun forteller om et studio fullt av pågående eksperimenter.

– Der er det alltid noen eksperimenter som står og går, noen materialeblandinger som holder på å endre form eller farge.

Graff mener at hun som kunstner har en fordel, til forskjell fra forskere som ofte må følge skjemaer og jobbe mot spesifikke resultater. I hennes eksperimenter er det ingen resultater som er mer riktige eller gale enn andre.

– Jeg har full frihet, så for meg er det interessant rett og slett å følge prosessen og se hva som skjer.

Les også: Universitas fikk henge med Akademisk skytterlag en fredag kveld: Med grad og gønner

Møtet mellom det menneskelige og ikke-menneskelige

Ane Graff er allerede å anse som et navn som preger dagens kunstfelt, både nasjonalt og internasjonalt. I 2019 representerte hun Norge under kunstbiennalen i Venezia, og var i tillegg en av seks kvinnelige kunstnere som fikk stå for utsmykningen av Stortingets nye lokaler i Prinsens gate.

– Som kunstner så lager jeg det jeg lager. Enkelte ganger så treffer man tiden, og andre ganger så gjør man det kanskje ikke, sier Graff.

Det viktigste for henne er at kunsten stiller spørsmål og berører, for på den måten å utfordre folks tankesett. Ved å se på hvordan kroppene våre er et åsted for materielle møter, og hvordan de endrer seg deretter, ønsker hun å skape en bevissthet rundt hva det vil si å være et menneske i dagens materielle verden.

– Jeg bruker forskjellige materialer som mat, medisiner og kosmetikk og i skulpturene mine fordi de konseptuelt sier noe om vår samtid og våre kropper. Skulpturene er på mange måter dystopiske, men de har også innslag av humor. For eksempel så inneholder skulpturen «The Cardiovascular System» leppestiften «Al Fired Up» fra Mac.

Les også: Europa-korrespondent for NRK Simen Ekern møtte oss før han dro til Roma: - Jeg hadde bestemt meg for aldri å ha fast jobb