Nesten full skår for Skovveien
Kollektivet fra Frogner møtte restriksjoner på Rockefeller, og vant.
Det er lørdag og sensommerstemning i Oslo når guttene i Skovveien, bandet som slapp sitt selvtitulerte debutalbum i slutten av april, åpner dørene til en etterlengtet releasekonsert. Gruppa startet opp for knappe to år siden, og de har allerede solgt ut Rockefeller (dog koronabegrenset). Men idet publikum ankommer er det likevel tydelig at konserter ikke lenger er hverdagskost. Unge, solbrune fans som ellers vil trenge seg frem, helt foran ved scenen, må nå finne seg plass ved rader av bord, og med den kjente meteren i mellom.
Les også hvorfor Universitas' anmelder mener Jaga Jazzist tar pusten fra en: En pyramide av gnisninger
Skovveien har gjort seg kjent på relaterbare tekster og leken energi. Det er derfor ekstra synd å se at stemningen i salen – til tross for bandets innsats – er seig å dra i gang. «Det er deilig å være her selv om dere sitter, ikke sant?». Omstendighetene er uheldige, men bandet lar seg ikke tøyle. På scenen holdes energinivået høyt, og guttene spiller på alle triksene i boka.
Omtrent fire låter og like mange halvlitere inn i showet løsner det, og idet en av vokalistene hopper ned fra scenen og menger seg med sine trofaste fans, setter han stemningen for resten av kvelden. Ved inngangen selges det fotballmerch med Skovveien-logo, og med ett blir det både allsang og veiving av skjerf, akkurat som på fotballkamp.
Universitas har anmeldt Ulrik Denizous nye soloprosjekt: Lystig og lunefull lytting
Til tross for at de er ferske er det ingen tvil om at dette er musikk, og artister, som egner seg godt på en scene. Saksofonisten, som er det nyeste tilskuddet til gruppens lydbilde, er også med på scenen og hever både show og musikkopplevelse. Guttene danser rundt oss og hverandre som på kollektiv-fest. Publikum blir revet med, og for en liten stund glemmer man alt om restriksjoner.
«Det har gått så lang tid siden albumet ble sluppet at vi har begynt å jobbe på et nytt», ler en av bandets to vokalister, og introduserer oss for en drømmende ny demo. Vokalen er noe ujevn, men helheten reddes likevel inn av et forseggjort sceneshow og god, upretensiøs stemning.
«Ta med dere skjerf og dra ut på byen», avslutter gjengen, idet klokken nærmer seg elleve. Byen er kanskje ikke et alternativ, men inne på Rockefeller er det fortsatt lørdag, og Skovveien har gitt oss en litt lang kveld.
Les også om Okay Kayas nyeste album: En svevende forførelse