Et genetisk blikk på rasisme

I arbeidet med sin doktorgrad ved Psykologisk institutt ved Universitet i Oslo (UiO) har psykolog Thomas Haarklau Kleppestø oppdaget at flere holdninger kan opptre sammen i genetiske «pakker». Har Kleppestø rett, er vi genetisk disponert for ulike holdninger, og lignende holdninger opptrer gjerne samtidig.

— Personer som er fordomsfulle mot homofile, er ofte også fordomsfulle mot andre grupper, slik som etniske minoriteter.

Denne positive korrelasjonen mellom mange former for fordomsfullhet er en klassisk indikasjon på at det er noe underliggende som forårsaker det hele, forteller Kleppestø.

Ifølge ham ser også personlighetstrekk igjen ut til å drive politiske holdninger.

— Vi kan nesten se på politiske holdninger som noe som kommer ut av personlighet, sier han.

Les også: «Stygge teorier og vakre fenomener»

— Holdninger er genetisk

Kleppestøs forskning på politiske holdninger er en del av en lang tradisjon. På femtitallet ble det forsket på hvorfor fascismen ble så populær som ideologi. Her kom man frem til at noen mennesker har lettere for å utvikle autoritære trekk enn andre.

Senere ble begrepet «sosial dominans» utviklet, som skulle måle sosiale og politiske holdninger.

— Skårer man høyt på dette, vil man at det skal være klare hierarkier mellom mennesker i samfunnet. Dette predikerer politiske holdninger og fordomsfullhet enda bedre enn vanlige personlighetstrekk, sier Kleppestø.

Det nye som kommer frem i studien hans, er at det kan være genetiske årsaker til at lignende holdninger opptrer samtidig. I genetikk er det ofte slik at genetisk variasjon har ringvirkninger. Én variant kan øke eller minske sannsynligheten for andre varianter. Det kan vise seg å også gjelde for hirerarkiske trekk, som ifølge Kleppestø gjerne kommer sammen med andre autoritære personlighetstrekk og holdninger.

— Det ser ut til å være en underliggende evolusjonær «pakke», forklarer Kleppestø.

Kulturell kontekst

— Kan man gjøre noe med folks rasistiske holdninger selv om det skulle være arvelig, eller sitter det så dypt at det bare vil fortsette?

— Det ser ut til at dersom du har anlegg for autoritære trekk, så kan det blomstre voldsomt i en kulturell kontekst der dette blir sett på som en god ting. Dersom rasisme blir sett på som tabu og umoralsk, blir de autoritære trekkene i større grad holdt i sjakk.

Kleppestø synes det er interessant at det i en kulturell kontekst der rasisme blir sett på som tabu, likevel er mange som er rasister, nærmest på tross.

— Vi kan kanskje se på det slik at vi alle har en sårbarhet for å bli gruppetenkende, som kan utvikle seg til for eksempel rasisme, men noen har det i mye større grad enn andre. De vil ha en drivkraft mot miljøer der andre mennesker deler lignende autoritære holdninger, sier han.

Kleppestø understreker at et viktig poeng er at rasisme eller konkrete politiske holdninger ikke er direkte arvelige.

— Det står ikke i genomet hvilket parti du stemmer på, men det er noe mer grunnleggende, som hvordan du tenker om hierarkier.

Les også: «– Mange har gjemt seg under lastebiler»

Får andre utløp

— Hvis det stemmer at rasisme er arvelig, finnes det noe håp?

— De underliggende personlighetstrekkene som kan føre til rasistiske holdninger, vil nok alltid eksistere, men dersom vi ser historisk på det, så er det færre rasister i dag enn det var for 200 år siden. Det er helt tydelig at det har vært kulturelle endringer i gjennomsnittsnivået av rasisme i populasjonen.

Spørsmålet er, ifølge Kleppestø, hvilke prosesser som leder til slike kulturelle endringer.

— Er det mer utdanning, mer interkulturell kontakt eller bedre lover? spør han.

Ifølge Kleppestø er det også helt tydelig at preferansen for hierarki og koalisjoner i det moderne samfunnet kan manifestere seg på andre, mindre destruktive måter, for eksempel i en voldsom fascinasjon for fotballaget sitt — på bekostning av andre lag.

— Det betyr ikke at fotballsupportere egentlig er rasister. Det blir for enkelt, sier han.

Kleppestø legger til at siden trekkene vil være med oss uansett, blir vi nødt til å finne ut av hvordan man kan hindre at disse utvikler seg til rasisme og annen fremmedfiendtlighet.

— Jeg tror ikke det er noe annet vi kan gjøre enn å gi folk et så godt miljø som mulig og hjelpe dem til å finne og utnytte de evnene de er født med, slik at de opplever mestring. Dette vil kunne redusere muligheten for at de utvikler hat.

Les også: «Identitetspolitisk skinndebatt»