Pressefoto: Kerren Lumer-Klabbers

Den norske filmskolen 2020:

Kan du si far og smile på tre?

«Papapa» er en snerten, sparsommelig og morsom film med en særs dagsaktuell problematikk.

Torsdag 18. juni hadde Den norske filmskolen premiere på filmene til årets avgangskull. I tråd med koronatradisjonen er filmene mulige å se på filmnettsiden montages.no. Universitas har anmeldt alle fiksjonsfilmene til årets avgangskull, et knippe filmer som lover meget godt for norsk filmindustri i årene fremover.

Hvordan ville du ha reagert dersom du møtte din far gjennom et slags kontaktbyrå? Det er denne enkle, men akk så utrolig kompliserte problemstillingen som løftes opp i «Papapa». Elin, spilt av Anna Filippa Hjarne, er en ung kvinne som møter den danske faren sin, spilt av Thure Lindhard, på det som kan se ut som en flyplass. Flyplass viser det seg dog å ikke være, de to skal nemlig bli kjent i regi av et kontaktbyrå for donorbarn og donorfedre.

Premisset er dagsaktuelt som fy og slenger seg rett inn i debatter om biologiske foreldre, bioteknologi og alt sånt vi kommer til å krangle om i noen tiår fremover. Dette kunne fort blitt en mørk affære, men manusforfatter Emil Wahl har gjort klokt i å skrive en film som faktisk er morsom. Replikkene sitter der de skal, og filmen veksler mellom å være oppriktig morsom og oppriktig sår, gitt tematikken. Her må mye av æren gå til Hjarne og Lindhard, som begge bærer dialogene med en blanding av ærlighet og glimt i øyet som kler settingen.

Den halvabsurde sci-fi-stemningen gir rom for lek og harselas med både relasjonsbygging og klamme psykologisamtaler. Det merkes at dette er en film som er spilt inn hovedsakelig på ett sted, man kan mistenke Filmskolens lokaler, men både set-design og en glimrende «fisketur» gjør at man som seer kjøper premisset om at dette foregår hos et kontaktbyrå.

Regissør Kerren Lumer-Klabbers har med «Papapa» klart å skape en film som i både stil og tone minner om den greske provokatøren Giorgos Lanthimos, uten å være like kynisk, ei heller like gapskrattende morsom. Men alt i alt er dette en svært dagsaktuell liten film som fortjener en titt dersom du vil se noen behandle et av vår tids store spørsmål på en litt mer nyansert måte enn Ropstad versus Kaski på Stortinget.