Gammel visdom går sjelden av moten

«Hva er et godt menneskeliv?» Spørsmålet er så vågalt å stille at det som regel bare er fra kyniske selvhjelpsguruer og filosofer vi hører det. Men der den moderne selvhjelpslitteraturen ofte kommer til kort nettopp ved å tilby leserne det de faktisk vil ha – en enkel og gjennomførbar oppskrift på hvordan du skal takle livets utfordringer – var filosofene de første til å innrømme at spørsmålet ikke så enkelt lar seg besvare.

I Stoisk ro nærmer filosof Jens Oscar Jenssen seg problemet fra de antikke stoikernes synsvinkel. Han jobber som filosofisk praktiker med stoisismen som sitt spesialfelt. Kort forklart er stoisismen en filosofisk skole som oppstod i Hellas på 300-tallet f. Kr., kjent for sine refleksjoner om det gode liv, lykke, forholdet mellom mennesket og natur og menneskehetens enhet. Med dens appellative ideer om indre sinnsro og et liv i harmoni med naturen er det tegn som tyder på at stoisismen er på vei mot en fornyet aktualitet og utbredelse i vår egen samtid.

Jenssen er av den oppfatning at vi har mye å lære av de gamle stoikerne. I tråd med stoisismens foretrukne uttrykksform, dialogen, drar han oss inn i en lang samtale mellom en læremester og hans læregutt, hvor læregutten får en grunnleggende innføring i den stoiske læren. Som et pedagogisk grep fungerer dialogformen tidvis svært godt, da den åpne og nysgjerrige læregutten tvinger sin lærer til å repetere og klargjøre begreper og resonnementer som dukker opp underveis i samtalen.

Universitas har anmeldt Skovveiens debutplate. Vår anmelder mener albumet fanger følelsen av å være kvartveis i livet – men først og fremst er det god rock: – Klart vi blir med Skov på tur!

Samtidig vil det nok være lettere å følge med for de med noe kunnskap om gresk antikk filosofi fra før. Derfor savner jeg en litt mer omfattende innføring som setter den stoiske skolen inn i en bredere filosofihistorisk kontekst enn den svært magre leksikalske gjennomgangen som kommer frem i bokens forord. Videre skulle jeg gjerne sett at Jenssen lot flere av stoikerne selv komme til orde i løpet av dialogen. En svakhet ved fremstillingen blir dermed at leseren ikke i særlig grad kommer i kontakt med de sentrale aktørene innenfor stoisismen. Det er i første rekke Jenssens egen lesning og gjengivelse av den stoiske læren vi sitter igjen med.

Tilbake til tusenkronersspørsmålet: Sitter stoikerne med oppskriften på det gode liv? Det Jenssens fremstilling av stoisismen først og fremst kan tilby, er et sett med verktøy til å reflektere over våre egne valg og handlinger. En bekreftelse på at det finnes ting i naturen og samfunnet som er utenfor vår kontroll, som vi ikke kan gjøre noe med. Opp til oss selv er det likevel hvordan vi velger å respondere på livets utfordringer, og her ligger mye av stoisismens visdom: Ved å konsentrere oss om våre egne valg og det vi faktisk kan gjøre noe med, blir det lettere å forsone seg med det faktum at vi mennesker er del av en natur som i det store og hele går sin gang, slik den alltid har gjort, og alltid vil gjøre. Å strebe etter en slik form for stoisk ro burde følgelig kunne hjelpe oss til å akseptere krisen vi nå befinner oss i.

Universitas' anmelder er imponert over Feil Teaters bakgårdsoppsetning: – Riktig tid for Feil Teater