Pressefoto: Gyldendal Forlag

Mannen som elsket Stian

Stavanger: byen kjent for ungdomsromaner om løst definerte seksuelle legninger og enorme mengder bypatriotisme. Filmatiseringen av Mannen som elsket Yngve gjorde midlertidig Stavanger til et kult sted i 2008, kan En sånn rød amerikansk scooter gjenskape suksessen?

En sånn rød amerikansk scooter handler om 17 år gamle Erik som ikke helt passer inn noen steder. Han skulker skolen, driver rundt uten mål og mening og prøver å takle en identitetskrise. Mor er både overbeskyttende og invaderende, mens far ofte er fraværende. Felles for foreldrene er at de begge prøver å hjelpe Erik, uten egentlig å spørre hva han faktisk trenger. Velmente råd og forsøk på å hjelpe blir ofte distraksjoner som skyver ham lengre bort. Boken innleder med en slik hendelse i den lokale svømmehallen.

Etter å ha skulket skolen for å beundre puppene til den heite resepsjonisten i svømmehallen, ender vår helt opp med en ereksjon i bassenget. Når mor fersker ham i å skulke og bestemmer seg for å dra ham opp av bassenget med makt, er penisen hans fortsatt erigert. Ydmykelse følger, og enkelte freudianere ville kanskje sett på dette som en symbolsk kastrasjon, heller enn en genuin håndsrekning.

Det finnes heldigvis noen lyspunkter. Eriks bestevenn, Stian, utvikler seg til noe mer enn bestevenn. På et tidspunkt spør Stian og hans kjæreste Jannike om de ikke skal bli kjærester alle tre. Kombinert med generøse mengder hasj er dette starten på en utsvevende og utforskende tid. Resultatet er en underholdende og sjarmerende dannelsesroman.

Et annet lyspunkt er Eriks bestemor. Hun er overvektig og bruker en sånn rød amerikansk scooter for å komme seg rundt. Hun er den eneste som setter seg ned og lytter til ham, og når han noe usikkert forteller om forvirring rundt egen legning, aksepterer bestemor ham som han er.

Les også vår anmeldelse av Jørn H. Sværens siste bok: –⁠ En dør inn til fortiden – helt på gløtt

Romanen kretser i stor grad rundt en hovedperson som lengter etter forståelse. Derfor er det ironisk at leseren får lite innblikk i romankarakterenes indre liv. Handlingene presenteres deskriptivt for oss, med distansert språk, hvor det emosjonelle innholdet mangler. Ved enkelte anledninger slår det meg at å lese denne romanen på mange måter minner om å lese manuset til en tv-serie eller et teaterstykke, uten scenehenvisningene. Dette gjør at jeg sitter og føler på noe av den samme frustrasjonen som romanen kommuniserer mellom linjene.

Identiteten blir ikke til i et vakuum. Gjennom samvær med andre mennesker forstås hvem vi er, hvordan vi er like og ulike andre mennesker. Eriks nærmeste er i liten grad i stand til å hjelpe ham med å forstå seg selv. Dette kommer ofte til uttrykk gjennom at han flykter fra seg selv, i form av rus, eller bokstavelig talt flykter fra hytteturen med sin far eller skulker skolen. Det som minner om angst og depresjon, gir ham mening til det han kaller å ha en følelse av bomull i halsen og i lungene. Det han derimot ikke forstår, er hvorfor han føler dette ubehaget.

Fikk du med deg vår anmeldelse av Ludvig Moons andrealbum? –⁠ Flytende nostalgi

En sånn rød amerikansk scooter er en gjenkjennelig fortelling om å være ung og å ikke helt forstå seg selv, og om å bli en som kan ta innover seg hvor man er fra, hva man har opplevd, og hvordan man takler det. Der Mannen som elsket Yngve klarte å skape en eim av noe større og kulere ved Stavanger, er byen kun bakteppet i En sånn rød amerikansk scooter. Denne romanen inneholder kanskje ikke ikoniske catchphrases eller fiktive rockeband, men jeg er sikker på at du kan kjenne igjen et eller annet av deg selv i den. Denne debutanten fortjener en sjanse.

Les også vår anmeldelse av Mirjam Steneviks utstilling på Fotografiens hus: –⁠ Hvert menneske har sin øy