PRESSEFOTO: BI-REVYEN 2020

En litt for krøllete tusenlapp

BI-revyen skyter ut fra startblokkene, men kommer bare så vidt i mål.

BI-revyen 2020, «Krølla Tusenlapp», starter tjue minutter på overtid, men dog med et pang. Ut kommer syv energiske skuespillere som tilsynelatende har øvd på hvor langt det er fysisk mulig å trekke på smilebåndet. Med mimikk på høyde med Jack Torrance i «The Shining» og et band som får det til å rykke i dansefoten til bestemor på fjerde rad, setter åpningsnummeret lista høyt for resten av forestillingen.

I første akt formidler BI-revyen dagsaktuelle temaer på en smart og nyskapende måte. Publikum får møte støttegruppen for Tesla-eiere, jenta som trenger en god quote for å komme over typen som dumpa henne og en «sex drive-thru» der man kan velge legningen sin selv, alt fra bifil til panseksuell til «Møllers tran-seksuell». Tempoet er høyt og ideene gode.

Universitas' anmelder syns siste tilskudd til «Line fikser»-føljetongen er bedre enn de forrige: Mindre Line, mer fakta

Utover i akten faller de gode ideene og poengene. De politiske korrekte superheltenes vri på julesanger høster lite respons og en Sigrid Bonde Tusvik-parodi er på kanten til støtende.

Likevel er stemningen god på vei ut mot pause etter at Fredrik Hovdegård og Marita Louise Olset leverer et hysterisk sangnummer. Hovdegård, i et vellagd fluekostyme, stalker Olset til sangen Bad Guy av Billie Eilish. En akkurat passe absurd sketsj der Hovdegård får briljere med sin lumske gange og vittige mimikk. «Flue-stalkeren» er kveldens beste sketsj.

Les Universitas' begeistrede anmeldelse av Sløtface' siste album: En slut for Sløtface

Andre akt åpner med et halvnakent band på scenen. De hadde «glemt» at forestillingen begynte – ikke veldig gøy. Men når BI-revyen bruker Ralph Lauren-skjorter som kostymer, var det vel bare å forvente at vi også skulle få se noen halvnakne kropper i løpet av forestillingen. Heldigvis redder bandet inn sitt kleine forsøk på å være skuespillere med en kanonbra ouverture. Bandet er gjennomgående bunnsolid.

I andre akt snubler BI-revyen. Første akts smarte vrier på aktuelle temaer erstattes med sosing, kaving og skriking. Skuespillerensemblet jobber fletta av seg, men med halvgode humorpoeng og mangelfulle puncher blir publikumsmottagelsen tidvis lunken.

Selv om alkoholprosenten blant publikum stiger, leverer ikke BI-revyen bra nok materiale til å innhente de virkelig store latterkulene. Daniel Rishaug Granli sin monolog om «å leve her, ikke i skyen, men i øyeblikket» er godt skrevet, men en seriøs moralpreken demper stemningen og publikum faller tilbake i setene sine.

Fikk du med deg Universitas' anmeldelse av JUNOs debutplate? Poptimistisk jazzing

Høydepunktet i andre akt er helt klart Bjarne Brøndbo som bare sender deltagere videre i norske talenter hvis de har familieproblemer. Det er en sketsj Fredrik Hovdegård bærer på sine skuldre med en spot on Brøndbo-parodi. Pernille Wold Kaspersen er gjennomgående god med sin trygge tilstedeværelse på scenen.

BI-revyen 2020, «Krølla tusenlapp», er god til å holde seg til hva samfunnet oppfatter som perfekt, men er best når de viker fra et noe uorginalt konsept. Tidvis leverer BI-revyen til tusen, men alt i alt er revyen litt for krøllete.