Trygve Skaug
Trygve SkaugPressefoto: Kim Rognmo

Rett på koppen

Det er uvisst om Trygve Skaug vil lage poesi eller forretning. Det er uansett sistnevnte som er imponerende.

Låtskriver, vokalist, Instagram-poet – med Cappelen Damms ord er Trygve Skaug intet mindre enn «et fenomen». I samlingen Ikke slipp varter fenomenet i kjent stil opp med korte – og noen lange – dikt om kjærlighetens pågangsmot. Et håpløst forelsket jeg taler til et taust, men tydeligvis høyt elskbart du. Er det vakkert, er det skjønt, er det verdig prisbelønt? Tja.

Kjærligheten og lengselen er enkelt bytte for den som ønsker å nå ut til massene med rørende poesi. Kanskje er det derfor Skaug slipper unna med å fylle sidene med dikt som grenser mot banale og intetsigende – ja, som i mange tilfeller også krysser grensen. De er enkle og upretensiøse, skal komme fra sjela og treffe bredt. Dessverre blir det ikke nødvendigvis god lyrikk av det. Tvert imot føles det som om store deler av diktsamlingen har blitt skriblet ned som tanker uten mål og mening, for så å stykkes opp og få merkelappen «poesi». Det hele når et utilsiktet komisk øyeblikk på side 17: «Som poet / burde jeg sikkert ty til / en metafor nå / men okei drit i det / jeg elsker deg». Det var dette med «poet», da.

Les Universitas' anmeldelse av BI-revyen 2020: En litt for krøllete tusenlapp

Det er ingen hemmelighet at Skaug sikter mot å resonnere hos så mange mottakere som mulig – fyren driver bokstavelig talt poesibutikk med kaffekopper, veggplakater og T-skjorter prydet med fire-fem-linjers-dikt. Og man merker at dikteren må vike for grossisten i Ikke slipp. Det er de lengre, mer utfyllende diktene som gjør seg best, når Skaug våger å legge flere byggesteiner oppå hverandre. De får imidlertid ikke plass på en kaffekopp, så leseren må stort sett ta til takke med korte dikt som ikke går noen steder og bygger på underutviklede ideer. Dermed savner man en sammenheng mellom de to permene. Enkelte vil kalle det moderne kunst – jeg heller mot litterær latskap.

Universitas' anmelder mener NRKs nye serie «Feeden» har mange gode kvaliteter: «Feeden» kunne vært en glimrende skolerevy

Poesien selger likevel som et uvær: Allerede før utgivelsen var førsteopplaget utsolgt. Kanskje nettopp fordi diktene mangler ryggrad og mening, er det enkelt for enhver velvillig leser å plassere seg selv midt i motivene, og dermed oppleve all den lyriske oppvåkning man skulle begjære. Jeg vet ikke om det er en genistrek eller bare et stykke harry håndverk. Uansett er det mulig jeg er for grinete til å sette pris på det.

Universitas' anmelder mener Astrup Fearnleys siste utstilling åpner for å se verden fra en annen vinkel: Et blikk fra sør