Foto: Øyvind Eide

«Hysterisk frem­stil­ling av en feilslått skole­re­form»

«Reform 97» avkler det norske skolesystemet og det enorme presset det utsetter elever for fra ung alder.

Det hele begynner allerede før publikum har satt seg i salen. Læreren, Henriette, ber tilskuerne om å stille seg to og to i gangen: «Dette har vi gjort før, dere.» Så må alle som skal finne seg en plass i salen, håndhilse på Henriette, spilt av Marte Magnusdotter Solem. Og med det er vi tilbake på skolebenken.

Skolereformen fra 1997 hadde som mål å introdusere lek som pedagogisk metode på barneskolen. I «Reform 97» får vi innblikk i hvordan det egentlig gikk. Teaterstykket tar for seg skolesystemet fra guttenes perspektiv, som i den virkelige verden ofte får merkelappen skolens tapere.

Universitas har anmeldt Det norske teatrets oppsetning av «Vårløysing»: «Ungdomskultur uten pusterom»

Forestillingen er tidvis interaktiv og gjør flere ganger bruk av improvisasjon. Gjennom morsomme dialoger kommer vi nærmere på Pax, klasseklovnen som ikke klarer å konsentrere seg i timen – en karakter vi alle kjenner igjen fra egen skoletid. Han er så lei av lekser at han overbeviser mammaen og læreren om å inngå en avtale om å slippe lekser. Pax vil nemlig bare en ting: spille videospill med kompisen Koray.

Skuespillerne er overbevisende i rollene, og det er tydelig at de har satt seg godt inn i både karakterene og naturen til skolesystemet. Spesielt imponerende er Magnusdotter Solem som Henriette. Det er åpenbart at hun har lært seg pedagogiske grep, for når hun henvender seg til publikum, er vi alle tilbake på skolebenken. Enten som elev eller forelder.

Scenen har enkel utforming, med kun pappfigurer av elever som rekvisita. Det enkle oppsettet bruker skuespillerne til sin fordel. Det gir dem stor frihet til å forme forestillingen, og i stedet for å lene seg på scenografien, gjør skuespillerne bruk av dialog og improvisasjon på en kreativ måte.

Universitas' anmelder roser Nasjonalballettens oppsetning av Ibsen-stykket : «Ibsen — best som ballett»

Sterkest inntrykk gjør stykket når det bryter ut diskusjon under et foreldremøte. Vi får innblikk i hvor forskjellig skolegangen kan være for elever, og hvordan mange opplever at skolesystemet ikke er lagt opp for at alle kan lykkes. Barn presses til å jobbe for egen fremtid, men problemet, som moren til Pax poengterer, er at «barn lever nå. De skal ikke måtte tenke på en fremtid».

Stykket fremstiller en trist realitet hvor barn vokser opp stadig tidligere. Det forteller historien om en feilslått skolereform: Resultatet ble økt konkurranse og testing av elever allerede fra første klasse. Barndommen handler ikke lenger om lek og moro, nå er det konkurranse og høy måloppnåelse på prøver som gjelder.

Universitas' anmelder mener det er lett å kjenne seg igjen i tekstene på Siri Byrkjedals debutplate: «Et oppgjør med den skandinaviske sofaaktivismen»

Men gjennom «Reform 97» presenteres det omstridte politiske temaet på en leken måte. Regissør Tyra Tønnesen og skuespillerne tar for seg skyggesidene ved skolesystemet, uten at alvoret drukner i humor. «Reform 97» er en sjarmerende og fengslende forestilling fra start til slutt, og (en noe ambivalent) latter er nesten garantert.