SKUFFENDE: «Heksejakt» har stort potensial, men ikke alt klaffer.
SKUFFENDE: «Heksejakt» har stort potensial, men ikke alt klaffer.FOTO: JULIANNE LEIKANGER/TV2

«Hodeløs heksejakt»

TV2s nye storsatsning «Heksejakt» er en svært ambisiøs tv-serie. Dessverre drukner den i egne ambisjoner.

«Heksejakt» er grunnleggende sett en fortelling om en varsler. Ingrid Bolsø Berdal spiller Ida Waage, økonomisjef i et prestisjefylt norsk advokatfirma. Waage oppdager en uvanlig faktura som hun velger å varsle om. Dette setter i gang en, ja – «heksejakt» på henne. Etterhvert eskalerer det fra en faktura til en konspirasjon som når helt opp til toppen av norsk samfunnselite og statsapparat. Premisset er ikke særlig originalt, men skal visstnok være inspirert av virkelige hendelser. «Heksejakt» er en slags norsk utgave av «The Insider» fra 1999, Michael Manns mesterlige film om en varsler i den amerikanske tobakksindustrien.

Universitas har anmeldt «Spionen»: «Sånn ja, Sonja!»

Det foregående tiåret har serie-formatet blitt hyllet fordi det gir mulighet til å formidle komplekse, lange fortellinger med mange karakterer. Formatet har dessverre også utviklet seg i retning av at kompleksitet anses som nødvendig for å lage en god fortelling. «Heksejakt» bærer preg av dette. Det er nemlig ikke bare en tv-serie om en varsler og hennes familie. Vi får også serien om en fersk journalist som jakter på sitt gjennombrudd. Vi får serien om korrupsjon blant norske topp-politikere, og vi får serien om en sliten betjent i Økokrim som nekter å gi slipp på en vond sak. En kan få inntrykk av at «Heksejakt» består av tre eller fire serier klippet sammen til én.

FOTO: PÅL LAUKLI/TV2

Det triste er derfor at er at ingen av disse seriene er dårlige i seg selv, kanskje med unntaket av perspektivet til en norsk topp-politiker. Skuespillerprestasjonene er glimrende. Bolsø er god som vanlig og spiller en presset, men prinsippfast kvinne med overbevisning. Sara Khorami er sterk som fersk med reporter med en drive som går på presseetikken løs. Ola G. Furuset og Preben Hodneland har opplagt kost seg i rollene som tvilsomme advokattyper. Den som dog stjeler alle scener er Mads Ousdal, som spiller den fryktinngytende finanstoppen Peer Eggen med skremmende autoritet. Det er synd han ikke får mer tid foran kamera.

Universitas' anmelder mener «18» er en gripende, men tidvis overfladisk serie: «Masku­li­nitet og sårbarhet på Stovner»

Her ligger kanskje kjernen til problemet med «Heksejakt». Det er så forbanna mange flinke skuespillere som formidler spennende plotlinjer at det hele drukner litt i mengden. Det er nærliggende å legge skylden på klipp og manus. «Heksejakt» er velskrevet, men man mistenker at serieskaperne Siv Rajendram og Anna Bache-Wiig har hatt så mange gode ideer at kjernen glipper.

Har du fått med deg denne anmeldelsen? «Et vakkert stykke under­hold­ning»

Med det sagt er ikke «Heksejakt» en dårlig serie. Når alt fungerer er det norsk thrillerdrama av høy kvalitet. Spesielt de to første og de to siste episodene av den 8 episoder lange serien er meget sterke. De handler faktisk først og fremst om varslersaken og den enorme kampen Bolsøs karakter må gjennomgå. Dersom man hadde hatt litt mer fokus på varslersaken, kunne «Heksejakt» blitt en glimrende finansthriller, kanskje til og med en film på høyde med «The Insider». Film ble det dog ikke, dette er jo TV-seriens gullalder...