NOSTALGISK: Jaga Jazzist med originale bandmedlemmer fremfører “A Livingroom Hush”.
NOSTALGISK: Jaga Jazzist med originale bandmedlemmer fremfører «A Livingroom Hush».

Lenge leve nerdene

25-årsjubileets andre konsert er utvilsomt en nostalgifest, men spørsmålet er om det er dagen derpå for Jaga Jazzist.

Det er en helt spesiell stemning når Jaga Jazzist inviterer til jubileumskonsert. En finger i været vil anslå at rundt 99 prosent av publikummerne er gamle fans, skal man tolke reaksjonene som oppstår når brødrene Horntvedt og co entrer scenen. Jaga Jazzist er bandet som gjorde elektronika-jazz til et hipt begrep i millenniumskiftet. Denne kvelden fremfører de albumet «A livingroom hush» fra 2001, den andre av totalt to jubileumskonserter på Parkteatret. Det er definitivt duket for en konsertopplevelse i nostalgiens tegn.

Les også Universitas' anmeldelse av Cathrin sitt nyeste album: Som en fargerik ballong uten luft

Det festlige er at svært lite har forandret seg. Bandet er så og si fulltallige, noe som betyr en scene stappfull av synther, gitarer, vibrafoner og en haug av blåseinstrumenter. Med unntak av ganske mye heftigere lysdesign og ganske mye kortere skjegg på trommis Martin Horntvedt, er uttrykket det samme som for ti år siden. Interaksjonen på scenen er fortsatt like herlig introvert og nerdete. Eneste kommunikasjon ut mot publikum er Horntvedts småklønete introduksjoner bak trommesettet og en forfriskende Even Ormestad som rocker bassgitaren med liv og lyst bakerst på scenen. Ellers er musikerne stort sett konsentrert rundt sitt, og albumet går sin kronologiske gang mens det skrus på knotter og spilles på tangenter. Men det tar liksom aldri helt av, dette her.

For setter man nostalgihjertet på pause, låter det faktisk litt tamt. Lyden er hakket for lav, og det kan virke som om bandet fyrte av alt kruttet på premieren kvelden før. Musikken når hvert fall ikke helt inn slik vi håpet. Det er rett og slett litt lav energi, noe som ikke akkurat er med på å løfte et album som tidvis foregår rimelig stillferdig fra før. Jaga Jazzist har spilt sammen i tjuefem år, men her høres det rett og slett ut som om det er to år på overtid. Hvor er trøkket, folkens?

Universitas var på brenn.-konsert: Terningkast flamme-emoji, eller: veldig bra

Når albumets siste tone er spilt og publikum venter i spenning på ekstranummer, sørger bandet for å gi oss et par vedlegg til slutt i form av hits fra senere album. Låta «Bananfluer overalt» blir et høydepunkt, i likhet med de nydelige solopartiene til trompetist Mathias Eick. Og Jaga-publikummet er virkelig verdens ryddigste gjeng: dette er folka som hysjer på hverandre og sørger for total stillhet i salen, og som alle beveger seg i hver sin skjeve taktart. Det hele får en lykkelig slutt med superhiten «Oslo Skyline» før bandet takker pent for seg og opplyser om at det er et nytt album på vei. Gledelige nyheter for alle Jaga-fans, så kan vi forhåpentligvis se frem til mer energifylte konserter i fremtiden.