FØLELSESLADD: Regissør Stine Sandnes vil med sitt nyeste teaterstykke utforske menns følelser.
FØLELSESLADD: Regissør Stine Sandnes vil med sitt nyeste teaterstykke utforske menns følelser.PRESSEFOTO: PHUONG COSTELLO

«Humo­ris­tisk og nært om ekte følelser»

Stine Sandnes følger opp sin tidligere teatersuksess «Kvinnemonologene», med en tilsvarende versjon av det motsatte kjønn.

«Hva vil det si å være mann?» Spør regissør Sandnes retorisk før forestillingen begynner. «Menn bruker mye tid på å være redd for reaksjoner eller å bli avvist. De har innebygd at de ikke skal vise svakhet eller sårbarhet», forteller hun og legger grunnlaget for tematikken som følger den neste timen. Sandnes har gjennom intervjuer med 30 ulike menn, funnet 13 karakterer som utgjør monologene i stykket.

Publikum blir kjent med flere ulike roller, personligheter og skjebner, men fellesnevneren er følelser. Menns følelser. På den helt nakne scenen er skuespillerne overlatt til seg selv med deres fortellinger, uten dramaturgisk støtte i illustrerende bilder eller musikk. Det forsterker en opplevelse av menn alene i krevende livssituasjoner.

Universitas' anmelder mener fotoutstillingen til Brian Cliff Olguin oppfordrer til inkludering, solidaritet og sosial endring: Rikt om fattige felleskap

Martin Furulund er en av de første vi møter og imponerer i rollen som en 40 år gamle jomfru med dårlig selvtillit. Han er klønete og dårlig med damer og sjekking. «Folk sier friendzone ikke eksisterer, men joda, dét gjør det», sier han, og fremkaller både latter og medlidenhet i salen. Et av de sterkere møtene er med mannen som ble pappa etter et one night stand og mistet foreldreretten. Han beskriver følelsene, håpløsheten og savnet etter kontakten med datteren. De få stundene han fikk med henne, var øyeblikk med glede. Her presenteres vi for en historie som ikke er så uvanlig i dag, men med et perspektiv man ofte ikke hører fra.

Skuespillerprestasjonen er jevnt over svært gode, publikum presenteres for sterke, treffende og til dels humoristiske monologer. Du går ut av salen som et potensielt klokere og mer forståelsesfullt menneske. Møtet med andres følelser, kan gjøre enkelte handlinger lettere å forstå. Det ble utfallet for meg. Spesielt i møtet med Eyoolf Soot som spiller mannen som vokste opp med en fraværende mor, lite klemmer og kjærlighet. Han ble lett såret, men endte opp med å såre andre og ble det han selv beskriver som en «utro jævel».

Universitas har anmeldt JNS sitt nyeste album: Identitetskrise eller multitalent?

«Skjerp deg, ha baller, vær mann». Forestillingen avsluttes med at alle mennene samles på scenen i en samtale. Sjeldent passer den formen for dialogisk teater bedre. «Forventningene til menn forsvinner ikke, men det hjelper at vi prater om det vi føler», kommer frem av samtalen, klisjé nok som det er.

Jeg er imponert og rørt og anbefaler alle som har tid i disse eksamensdager å ta turen til Sentralen for å se stykket. Dette gir næring til refleksjoner. Forbered deg på humor, klisjé, sårbarhet og historier som både menn og kvinner kan kjenne seg igjen i. For som regissør Sandnes så fint sa selv: «Menn er mer enn kjønnet sitt», og vi har jo alle følelser, har vi ikke?