«En konser­vativ oppklaring»

Det er forståelig at utviklinger i samfunnet vekker en reaksjon hos vanlige folk, men denne kan ikke forbli negativ; den må gis et positivt innhold som trekker veksler på den rike kulturarven vi har i Vesten, skriver Øyvind Johannes V. Evenstad, tidligere leder i FAKS.

I forrige utgave av Universitas ble noen av medlemmene i FAKS (Foreningen for alle konservative studenter), inkludert meg selv, intervjuet i forbindelse med en kulturreportasje som skulle kaste lys over hva slags studenter som er med i foreningen. Jeg takker journalisten for en artikkel som i det store og hele var god og balansert.

FAKS er et sted hvor man kan diskutere ulike synspunkter uten frykt for å bli stemplet som det ene eller det andre

Les også: Konser­va­tive studenter: –⁠ Alt er underlagt staten, det er grunnen til vår nåværende ulyk­ke­lighet

I ettertid har jeg ikke vært helt komfortabel med måten jeg fremstår på i den nevnte artikkelen, uten at jeg ønsker å legge noen skyld på journalisten for dette. For det første er jeg, som de som kjenner meg kan bevitne, mye hyggeligere i virkeligheten enn det morske ansikts uttrykket på bildet av meg kan gi inntrykk av.

For det andre ble jeg overrasket av at journalisten, etter å ha hørt meg legge ut i flere minutter om det metafysiske menneskesynet som jeg mener bør ligge til grunn for konservatismen, valgte å inkludere en smørbrødliste over omstridte politiske saker som jeg klarte å lire av meg i løpet av svært kort tid.

Det er flere grunner til at jeg synes det var litt uheldig å fokusere på dette i artikkelen. Ikke bare fordi jeg snakket såpass lite om dette i forhold til det andre som ble nevnt i samtalen, men også fordi det ikke står noe som helst om hva jeg selv mener om disse sakene.

Poenget var å illustrere at FAKS er et sted hvor man kan lufte og diskutere ulike synspunkter uten frykt for å bli stemplet som det ene eller det andre. Det er langt fra alle medlemmene som er enige om hver enkeltsak; det er ikke engang alle som er enige i det konservative menneskesynet jeg skisserte.

Hva består dette menneskesynet i? Jo, at mennesket er mer enn bare materie som kan formes i hendene til en makthaver; det har en åndelig dimensjon som er rettet mot det sanne, det gode og det skjønne. I motsetning til den atomistiske individualismen som ligger til grunn for liberalismen, mener konservative også at mennesket er et samfunnsvesen av natur.

Det er forståelig at utviklinger i samfunnet vekker en reaksjon hos vanlige folk, men denne kan ikke forbli negativ; den må gis et positivt innhold som trekker veksler på den rike kulturarven vi har i Vesten – med navn som Aristoteles, Augustin, Burke og Eliot. Sann konservatisme er ikke motivert av hat, men kjærlighet til det som er verdt å bevare.

Les også: «Konser­va­tisme er den nye motkul­turen»