Holder tilbake: Universitas' anmelder synes det virker som som poptrioen holder litt tilbake på sitt nyeste album
Holder tilbake: Universitas' anmelder synes det virker som som poptrioen holder litt tilbake på sitt nyeste albumPRESSEFOTO: JONATHAN VIVAAS KISE

«Hit, men hvorfor ikke lenger?»

«Duell» er et kontrastfylt album som tar for seg diskusjonene man har med seg selv i løpet av livet, og at ingenting egentlig er rett eller galt.

For tredje gang slipper poptrioen No. 4 album, denne gangen «Duell». Den gjennomgående tematikken handler om å være i en evig kamp med seg selv og egne meninger. Første låt åpner med strofene «henger med hodet på en fin dag», som på en svært fengende måte representerer motpolene vi får lytte til gjennom hele albumet.

Bestselgeren «Min briljante venninne» fungerer utmerket på scenen, mener Universitas' anmelder: En skikkelig god spillefilm på scenen

For det er kontrastene det handler om, noe som kommer særdeles tydelig fram i «Vondt ment», en funky gladlåt som slenger fra seg kjipe strofer. Det kjennes på en måte helt greit å si at «du fortjener å bli såret» så lenge musikken får en til å ville danse. Sammen med «Alt feil» og «Skapt for andre» bidrar låtas høye tempo og jazzete riff til å gi albumet spenn i et ganske nedpå musikklandskap.

Det virker som at låtene får mer og mer slagkraft desto mer man hører på dem, spesielt «Den i midten», som manifesterer følelsen av å bli dratt i ulike retninger. Innledningsvis virker låten rolig, men bygger seg oppover til et høylytt, indre bråk som er herlig å lytte til. Når musikken får utfolde seg som dette skapes et elegant spill mellom det dempede og kaotiske, som gjerne skulle kommet enda mer til syne også i resten av albumet.

Kåre Vestrheim har gjort en formidabel jobb i å skape nydelige lydkulisser til et solid stykke tekstlig og melodisk arbeid, som med en tydelig rød tråd driver albumet fremover. Når lyrikken skinner gjennom får man lyst til å dra på smilebåndet eller felle noen tårer, med utsagn som «vi gjør alle så godt vi kan, og vi gjør alt feil», «alt jeg vil er å gjøre vondt verre», eller «du lover meg alt og holder meg sånn som de gjør på TV». I sin helhet er albumet et sterkt, sammensatt verk som evner å formidle gjenkjennelige historier som treffer.

«Barn» er et sjeldent mesterverk av en film, mener Universitas' anmelder: Nær og treffende om det alminnelige

Siden albumet gjennomgående spiller på sterke kontraster, hadde det vært ønskelig at det helhetlige lydbildet hang seg på i enda større grad. Man skulle gjerne sett at de musikalske bølgedalene var enda litt drøyere - i stedet for kjennes det som at No. 4 holder litt igjen, og muligens er det nettopp det de gjør. «Hit, men ikke lenger» synges det på albumets avsluttende låt sammen med Mattis Herman Nyqvist, som en litt tirrende avslutning når man egentlig ikke er helt mett. Sånn sett kan «Duell» sammenlignes med et sykt deilig ligg, som likevel ikke får deg til å nå klimaks.