Angrep: Etter en runde i fekteringen mener Universitas' anmelder at fekting minner om både sjakk og boksing
Angrep: Etter en runde i fekteringen mener Universitas' anmelder at fekting minner om både sjakk og boksing

Univer­sitas anmelder student­for­eninger: Slaget om pupp og verdighet

Til tross for juling og vondt i puppen, går Universitas strålende fornøyd fra fekteringen.

Zorro! Pirates of the Caribbean! Star Wars! Eowyn versus Nazgulene! Kill Bill! Listen over legen- dariske sverdkamper er både lang og god. Og antrekkene som følger med, er enda bedre. Gul tracksuit? Hvit brudekjole? Pretensiøs hatt og maske? Mulighetene for hva jeg kan møte opp i på mitt første fektekurs, er mange. Valgets kvaler blir dog for utfordrende. Så jeg ankommer gymsalen på Athletica Blindern i vanlige klær. Forventningene er skyhøye idet jeg entrer sportshallen, for å lære kunsten å fekte.

«Fekting er sportens sjakk», hørte jeg en gang. Det erfares derimot raskt at fekting har like mye til felles med sjakk, som det har med boksing. Universitas møter opp på OSI Fektings første trening dette semesteret, som eneste som aldri har rørt en kårde [sverdet] før. Derfor får jeg en helt egen Jedi Master (!) som skal lære meg opp. Han forklarer tålmodig og nøyaktig hvordan jeg skal gå. Tråkke. Løpe. Holde armen. Løfte armen. Finte. Hugge. Tenke! Og holde kården. «Nå er du klar for kamp», erklærer han så. Adrenalinet bruser.

Prisbelønte «Tante Ulrikkes vei» har inntatt scenen: Høstens viktigste teater

Men før jeg møter min motstander, må utstyret på. Å ta på fekteuniformen føles sensasjonelt. Helt til jeg må tre på en gigantisk brystbeskyttelse av plast. Brått føler jeg meg mer som en institusjonalisert gladiator, enn Uma Thurman i Kill Bill. Men så fort hjelm og kårde er på plass, føles det ganske rått igjen. En garde! Prêtes? Allez! Kampen er i gang. Jeg husker omtrent like mye av det jeg nettopp lærte, som det jeg husker av mattetimene på barneskolen. Altså fint lite. Idet jeg blir stukket for n-te gang, kommer de siste ordene Jedi Masteren sa før jeg tok på hjelmen. Litt som Mufasa til Simba: «Du er høyere enn de fleste her. Du har mer rekkevidde. Bruk det». Jeg kjører angrep. Hugger for harde livet. Men siden brystbeskyttelsen er omtrent fem størrelser for stor, får jeg bare stikk i puppen til gjengjeld. Oh well.

Universitas' anmelder lot seg sjarmere av Numa Edema: Salongsoul med sjel

Til slutt taper jeg tre svette kamper 1–5. Og det oppsummerer vel i bunn og grunn mine fekteevner så langt. Men ettersom jeg møtte opp med utgangspunkt på minus ti, gliser jeg stort. Min elendige prestasjon er altså ikke resultat av mangel på fantastiske Jedi Masters. Jeg skal uten tvil tilbake, for å omfavne min indre Uma Sparrow.