Aktivist: Nasim Alimoradi (39) har vært ulovlig i Norge siden 2007, og sitter i styret til interesseorganisasjonen til de papirløse, "Mennesker i limbo". Her deltar de i årets 1. mai-tog.
Aktivist: Nasim Alimoradi (39) har vært ulovlig i Norge siden 2007, og sitter i styret til interesseorganisasjonen til de papirløse, «Mennesker i limbo». Her deltar de i årets 1. mai-tog.Emeline Maria Pischedda

Papirløse flykt­ninger forteller:–Alle årene jeg har brukt her har gått til ingenting

Det er tungt å bli værende, men verre å dra. Hvordan er hverdagen til noen uten papirene i orden?

–⁠ Jeg får ikke vokse opp oppi her, sier Amir (26) og peker mot hodet. På mange måter er han fortsatt sekstenåringen han var da han kom til Norge i 2010. Året Didrik Solli Tangen synger «My heart is yours», en askesky henger tungt over Island, Wikileaks blir verdenskjent, og Amir søker om oppholdstillatelse for første gang. Samme år Nasim Alimoradi (39) får endelig avslag på sin søknad. En funklende grønn maidag ni år senere er de to iranerne her fortsatt, begge uten gyldig opphold. De kan ikke jobbe eller studere, og de har ikke rett på helsehjelp.

–⁠ Jeg ser at alle rundt meg har ting å gjøre, og får brukt seg selv, sier Amir stille.

–⁠ Alle årene jeg har brukt her har liksom gått til ingenting.

Avvist: Iranske Amir kom hit av religiøse årsaker, men har fått endelig avslag på søknad om oppholdstillatelse. Nå kan han ikke jobbe eller studere, men hjelper til som frivillig på kirkekaffe på søndagene.
Avvist: Iranske Amir kom hit av religiøse årsaker, men har fått endelig avslag på søknad om oppholdstillatelse. Nå kan han ikke jobbe eller studere, men hjelper til som frivillig på kirkekaffe på søndagene.Emeline Maria Pischedda

Fikk du med deg denne: Rumenske Julia:–De spurte oss om vi sov på Oslo S

–⁠ Jeg lærer ingenting

Når Universitas møter Amir, er det på vei til kirken der han er frivillig på søndagsgudstjenestene. I likhet med Alimoradi rømte han hjemlandet Iran av religiøse årsaker, og religionsfriheten i Norge er noe han setter stor pris på. Han legger likevel ikke skjul på skuffelsen av å ha havnet utenfor resten av samfunnet.

–⁠ Det er helt jævlig, men hva kan man gjøre? Jeg lærer ingenting lenger, sier han. Amir forteller at han har sin norske kjæreste å takke for at han i det minste har lært seg godt norsk. Han kikker på joggeskoene sine, før blikket spretter opp igjen.

Jeg ser at alle rundt meg har ting å gjøre, og får brukt seg selv

Amir (26), papirløs flyktning

–⁠ Hva studerer dere egentlig?

Mens han lytter, flakker blikket utover et regntungt Oslo. Amir forteller at han gjerne skulle blitt elektriker, eller drevet med IT dersom han fikk studere.

–⁠ Det er vanskelig å tenke på fremtiden når den er så usikker som den er. Jeg lever veldig her og nå. Kjæresten min jobber jo nesten hver dag, mens jeg sitter mye hjemme, sier han mens blikket igjen rømmer ned mot skoene.

Den syriske UiO-studenten som tok veien hit over Middelhavet: –⁠ Det lønnet seg å ta sjansen

–⁠ Bruk navnet mitt

–⁠ Det er bare å bruke hele navnet mitt, jeg er ikke redd, sier Alimoradi. Han påpeker at han har vært i mediene en rekke ganger og uttalt seg på vegne av de papirløses interesseorganisasjon «Mennesker i limbo», der han sitter i styret. Vi finner han på hemmelig adresse, på Helsesenter for papirløse flyktningers kontorer. I tillegg til å jobbe for Kirkens Bymisjon, er Alimoradi frivillig på senteret. Det er lyse lokaler, kjøkken, stue og eget vaskeri, og Alimoradi spretter opp og ned av stolen sin for å ta imot alle som ringer på.

Pågang: På Helsesenter for papirløse flyktninger renner det inn med folk, og
Nassim Alimoradi prøver så godt han kan å kommunisere med dem på utallige språk.
Pågang: På Helsesenter for papirløse flyktninger renner det inn med folk, og Nassim Alimoradi prøver så godt han kan å kommunisere med dem på utallige språk.Emeline Maria Pischedda

–⁠ Et av de viktigste tilbudene vi har på helsesenteret er psykologhjelp, forteller han. Senteret drives i samarbeid med Røde Kors og Kirkens Bymisjon, og hadde i fjor 800 pasienter innom sine lokaler, ifølge daglig leder Frode Eick.

–⁠ En stor del av de som er flyktninger har psykiske problemer, og mange av dem skjønner det heller ikke selv, sier Alimoradi . Både han og Amir er åpne om at de sliter psykisk, og at de har fått god hjelp på senteret.

–⁠ Jeg visste ikke engang hva angst og depresjon var før jeg kom til senteret, sier Amir og trekker litt på smilebåndet.

–⁠ Men det virker som om alle i Norge vet veldig godt hva det er.

Livet som papirløs i Libanon: Krigen som tok fra dem alt:–Du må finne en måte å overleve på, så du lyver til deg selv

Helsehjelp til alle

Eick, lederen av helsesenteret, forteller at målet utelukkende er å gi helsehjelp til de papirløse i den situasjonen de befinner seg i. De tar ikke stilling til det politiske rundt situasjonen deres.

–⁠ Vi bryr oss veldig lite om hvorfor de er her, og om de burde være her, sier han.

–⁠ Vi vurderer heller helsesituasjonen til de som kommer inn døren her, og forsøker å se og respektere dem som mennesker med fysiske og psykiske behov.

Vi bryr oss veldig lite om hvorfor de er her, og om de burde være her

Frode Eick, leder helsesenteret for papirløse flyktninger

Senteret driftes av rundt 170 frivillige og sju ansatte fordelt på 4,5 stillinger, og Eick forteller at det har vært stor interesse for helsesenteret også fra de som kun vil hjelpe og ikke selv trenger hjelp. Det gjør at de kan hente inn stort sett alt av ekspertise, fra tannleger til psykologer, og gynekologer. Han anslår at de siden oppstarten i 2009 har hatt rundt 25.000 på konsultasjon hos seg.

–⁠ Tilbudet gjelder jo for, heldigvis kan du si, mennesker som er i en situasjon de færreste må stå i over lang tid, sier Eick. Han forteller at noen får opphold, noen reiser tilbake selv, noen blir tvangsreturnert og andre forsøker å starte på nytt i et annet land.

–⁠ Det er kun en svært liten gruppe som blir her veldig lenge, og som blir satt i en slags kronisk krisesituasjon.

Redning: Frivillig arbeid ble redningen for Nasim Alimoradi, som slet psykisk og ville ta sitt eget liv. Nå føler han at han får brukt seg selv mer, i arbeidet for papirløses rettigheter, men også som frivillig i Kirkens Bymisjon, samt på helsesenteret for papirløse flyktninger. Til venstre for Alimoradi står helsesenterets daglige leder, Frode Eick.
Redning: Frivillig arbeid ble redningen for Nasim Alimoradi, som slet psykisk og ville ta sitt eget liv. Nå føler han at han får brukt seg selv mer, i arbeidet for papirløses rettigheter, men også som frivillig i Kirkens Bymisjon, samt på helsesenteret for papirløse flyktninger. Til venstre for Alimoradi står helsesenterets daglige leder, Frode Eick.Emeline Maria Pischedda

Forsvarlig helsetibud

Utlendingsdirektoratet opplyser om at det ved utgangen av april var 980 utreisepliktige i hele Norge. Dette er de som i likhet med Amir og Alimoradi har fått avslag på endelig søknad. Hvor mange som oppholder seg ulovlig i Norge av andre årsaker, finnes det ikke tall på.

Helse- og omsorgsdepartementet mener de papriløse flyktningene får et forsvarlig helsetilbud.

–⁠ Alle som oppholder seg i Norge har rett til øyeblikkelig hjelp fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten og fra spesialisthelsetjenesten.

De legger til at alle har rett til helsehjelp som er helt nødvendig og som ikke kan vente, men at personer uten fast opphold ikke har rett til å stå på liste hos fastlege.

–⁠ Behovet for å ivareta kontinuiteten i behandlingsrelasjonen mellom pasient og lege er mindre relevant for personer uten fast opphold.

Behovet for å ivareta kontinuiteten i behandlingsrelasjonen mellom pasient og lege er mindre relevant for personer uten fast opphold

Uttalelse fra Helse- og omsorgsdepartementet

Tulipanene

–⁠ Det er veldig tung å stå i denne situasjonen, men det er bedre å være her som papirløs i en frustrerende situasjon, enn det er å dra tilbake, sier Alimoradi. Den foreløpige redningen for både ham og Amir er den samme: frivillig arbeid.

–⁠ Før jeg visste at man kunne jobbe som frivillig, og trodde at jeg ikke kunne bidra til samfunnet, så slet jeg veldig psykisk, sier Alimoradi med skjelven stemme. Han forteller at han forsøkte å ta sitt eget liv.

–⁠ Det er nok mange som er i samme situasjon.

Amir er enig i at frivillig arbeid er viktig. Det er en billett ut av huset, ut av kjedsomheten og følelsen av ikke å bidra. Vi rusler mot kirken der han snart skal servere kirkekaffe, da han plutselig slenger ut en finger i retning blomsterbedet utenfor inngangen og en liten flekk med tulipaner.

–⁠ De der har jeg plantet, sier han stolt og forsvinner inn døren.

Fotoreportasje fra protest i Tyskland:Flere tusen overnattet på togskinnene for å redde «Hambi»