Sterkt: Det er godt gjort av Skomsvold å vekke såpass sterke følelser i en som ser «barn, hus og bil-fasen» kun som et liv fjernt der fremme, skriver Universitas' anmelder om _Barnet_.
Sterkt: Det er godt gjort av Skomsvold å vekke såpass sterke følelser i en som ser «barn, hus og bil-fasen» kun som et liv fjernt der fremme, skriver Universitas' anmelder om Barnet.FOTO: Agnete Brun

– «Barnet» er en skremmende bok

Sårt, brutalt og nydelig om et morskap og en sykdom.

I ærlighetens navn: Barnet er en skremmende bok. Det er en brutalt ærlig skildring av det å bære fram og å få barn, og den første tiden etterpå. Den fysiske smerten under fødselen, den psykiske – og kanskje også fysiske – smerten når barnet har det vondt. Slikt gjør en barnløs student litt svett i håndflatene. Heldigvis omfatter Barnet også veldig mye mer. Snart flettes en nydelig historie inn, om sykdom, kjærlighet og redsel. Om en svart ensomhet. Fortellerstemmen beskriver for sitt nyfødte barn hvordan – og hvorfor – ting ble som de ble.

Stille hardstlående: Kjersti Annesdatter Skomsvolds siste roman, _Barnet_, treffer hardt.
Stille hardstlående: Kjersti Annesdatter Skomsvolds siste roman, Barnet, treffer hardt.

Skomsvold er en underfundig skribent. Språket er lett og presist, underlig nok danser det over sidene selv i beskrivelser av redsel og melankoli. Sårheten, så godt beskrevet i beskjedne og brutale vendinger, stikker dypt. Selv ikke i de lykkeligste scenene får man følelsen av at fortelleren noen gang blir skikkelig, skikkelig glad. «Kjærligheten er så alvorlig», står det.

«Barnet» er også en metafor for fortelleren selv, når hun var som sykest og ble like avhengig og hjelpeløs som et lite barn. Nå skal hun selv være den voksne.

Det er en god bokhøst: «Brev til Noreg»: –⁠ Obli­ga­to­risk lesning for nettroll

Barnet er en kort roman – knappe 121 sider teller den totalt. Den er lettlest, men krever sine tenkepauser. Noen observasjoner er så gjenkjennelige at man må trekke pusten ekstra dypt. Ofte møter man sine egne tanker i speilet.

For dem som har barn er naturligvis dette en annerledes og enda sterkere leseropplevelse. Kanskje burde aller helst en mor anmeldt denne boken. Når det er sagt, er det desto bedre gjort av Skomsvold å vekke såpass sterke følelser i en som ser «barn, hus og bil-fasen» kun som et liv fjernt der fremme. Det sier litt om hennes evner som forfatter.

Fikk du med deg denne? Romanen som avmys­ti­fi­serer ME: –⁠ Hun må venne seg til å være util­strek­kelig