Bekmørk, men lettlest: Universitas' anmelder er mektig imponert over _Kinderwhore_.
Bekmørk, men lettlest: Universitas' anmelder er mektig imponert over Kinderwhore.Tine Poppe

Bokhøstspesial:

–⁠ Når det gjør fuckings vondt at knopper brister

Med hardt skal vondt fordrives i Maria Kjos Fonns Kinderwhore, som stikker i hjertet så det nesten punkterer.

Kinderwhoreer så sterk lesning at man får lyst til å legge den fra seg. Glemme den. Men det kommer du aldri til å gjøre om du først plukker den opp. For dette er en viktig og velskrevet roman om et barn som er ute på natterstid, og vet at ingen hjemme venter på det. Og en ungdom som aldri vil hjem.

Maria Kjos Fonn forteller historien om Charlotte fra hun er åtte til atten. Hun gjør alle ting som barn ikke skal gjøre: Brer dyna over sin deprimerte mamma, stjeler pillene hennes, sminken, stilen, alkoholen og etterhvert også kjæresten. Tror hun. I et liv uten grenser, der døgnet har fulgt sendeplanen til TV2 og klemmer har vært forbeholdt besøk hos bestevenninnes familie, blir Charlotte et offer for overgrep i sitt eget hjem. I det indre kaoset som følger blir hun en selverklært sexmaskin som vil sluke alt og alle. «Livet mitt var en lek, og jeg var leketøyet» sier den fjorten år gamle Charlotte. Det er bekmørkt.

Sterkt møte:_Kinderwhore_er boken du får lyst til å kaste ut av vinduet i ren desperasjon, men som du i stedet tviholder i.
Sterkt møte: Kinderwhoreer boken du får lyst til å kaste ut av vinduet i ren desperasjon, men som du i stedet tviholder i.

Hvordan er det å returnere til et vanlig liv etter å ha falt utenfor?: –⁠ Uklare språk­perler

Men Fonn skriver ikke bekmørkt, og tross det tunge temaet er boken overraskende lettlest. Med frekt og rikt språk, og små drypp av humor, geleider hun leseren gjennom den dystre historien. Det er Charlotte selv som forteller, og som barn har hun mange såre og naive refleksjoner, som at biblioteksdamen med musegrått hår er verdens vakreste. Ungdommen Charlotte er både ironisk og fortvilet når hun slenger ut refleksjoner som «Total svikt. Hva ville BUP sagt». Den språklige modningen hos fortellerstemmen er mesterlig gjort av Fonn.

Og leserens sympati blir værende hos Charlotte, selv når hun forsøker å dra andre rundt seg med ned. Flere blir bytter for Charlottes ekstremt destruktive tenåringsmaskin, men det er vanskelig å ikke tilgi henne for å ville skitne til det rene hun aldri har fått ta del i. Eller som Courtney Love, som både moren og Charlotte elsker, så treffende synger det: «Someday you will ache like I ache».

Merknad: Maria Kjos Fonn er tidligere journalist i Universitas.

Fikk du med deg denne?Nell Dunn: –⁠ Den eneste måte å komme seg vekk var å gifte seg