Ikke forelska i læreren

– Jeg tror at noe av det som binder henne til ham er at han er utilgjengelig. Det er litt klassisk og klisjéaktig, mens de som er tilgjengelige og vil ha henne blir ikke så interessante.

Forfatter Trude Marstein (45) snakker om forholdet Monica, hovedpersonen i hennes nye roman, har med en mange år eldre professor. Hun tror forholdet i boken slår hull på romantikken i å være noens elskerinne. På spørsmål om hun hadde noen slike fantasier selv under studietiden, svarer hun:

– Nei det kan jeg ikke huske.

Marstein forteller at hun ikke er av det mest hysteriske når det gjelder forhold mellom lærere og elever.

– Men det er jo gærent, sier hun.

Hun synes likevel ikke studenter og lærere burde involvere seg med hverandre.

– Jeg tror nok at det kan ta mye oppmerksomhet og konsentrasjon, men det kan jo en forelskelse utenfor studiet selvfølgelig også. Det er vel ikke noe ønskelig situasjon, tenker jeg.

Min studietid med Ingvild Lothe: –⁠ Hun ville banke meg

– Hvis jeg ikke hadde blitt forfatter, vet jeg ikke hva jeg hadde endt opp som.

Noen fester var Trude Marstein på, men hun var ikke den mest aktive studenten. Hun satt mest hjemme og leste, hun sier hun får ting lettere inn ved å lese enn å høre på.

Da hun var nitten, tok hun grunnfag i litteraturvitenskap. Etter dette var det naturlig for henne å velge noe annet.

– Jeg har en storesøster, som nå er min forlegger. Hun var veldig inni litteraturen, så selv om jeg var veldig interessert i litteratur, tenkte jeg at jeg måtte gjøre noe annet.

Marstein tok ekstrajobber med barn og eldre. I et forsøk på å gjøre noe annet enn litteratur, tok hun to grunnfag til: Pedagogikk og psykologi.

– På litteraturvitenskap er man inne i litteraturen hele tiden, sier Marstein. Skrivingen ble noe som måtte presse seg frem og konkurrere med andre ting. Hun tror det kan være vanskelig å skrive skjønnlitterært samtidig som man tar hovedfag i litteraturvitenskap.

Gert Nygårds­haug: –⁠ Vi stormet den ameri­kanske ambassaden

Etter grunnfaget i psykologi kom Marstein inn på forfatterstudiet i Bø. Før det rakk hun å sende inn et manus til Aschehoug. Hun fortalte det ikke til noen.

– Da fikk jeg faktisk en konsulentuttalelse som det fremdeles forundrer meg stort at jeg fikk – manus var så dårlig. Der husker jeg at det stod: «Floskler og sjablonger i kø» og «sosialkanalprat på tomgang».

«Så mye hadde jeg» er er den andre romanen i Marsteins karriere med en kvinnelig hovedperson. Sist gang var i hennes andre bok, som ble utgitt for atten år siden. På spørsmål om leserne har oppfattet den nye romanen som selvbiografisk, svarer hun:

– Nei jeg tror at det har vært ganske greit, men den faren kjennes alltid større når jeg skriver fra et kvinnelig perspektiv enn et mannlig.

Romankarakteren Monika studerer litteraturhistorie, Marstein studerte litteraturvitenskap. Man kan argumentere for at de to er litt like. Hun sier at leserne må tenke hva de vil, men at det ikke er mange likhetstrekk ellers.

– Jeg lot henne ikke være forfatter for eksempel, det ville vært litt for nært.

Min studietid med Maja Hattvang: –⁠ Jeg var ikke på Blindern for å få venner