Studentlunsjtesten: Mett på budsjett

Sentrum

Hai café

Rett ved smeltedigelen Youngs ligger Hai Café. Her er uteblivelsen av en interiørarkitekt påfallende. Innredningen er primitiv, og man får en vag følelse av å befinne seg på en kro – bortsett fra at her lukter det ganske godt. En smørblid servitrise ankommer etter kort tid for å overlevere menyen. Valget faller på suppen, versjonen med sprøstekt and. Kjøttet samsvarer med forventningene angående sprøhet, men faller ellers i stor kontrast til selve suppen. Den er urimelig tørr. Konsistensene er noe uortodokse, men det er allikevel en deilig liten cocktail av smaker – godt balansert og velkrydret.

Café Sør

Café Sør, et sted som gjerne faller litt mellom to stoler rent sjangermessig, men som allikevel er konstant overbefolket. Café Sør er det stedet med den HEITESTE studentrabatten, med sine noble 35 prosent. Dagens tallerken er rettere sagt en skål, fylt med ukens suppe: en gulrotsuppe med koriander og crème fraîche, olivenolje og økologisk brød ved siden av. Suppen er utsøkt, selv om det ikke er noen distinkt smak av koriander. Den er akkurat passe tykk, kremet og glatt, men kunne med fordel vært litt varmere. Selv om det riktig nok er LUN som er i vinden for tiden.

Blindern

Betonghaven/glassbaren

Tiden er inne for å besøke stedet som ikke klarte å velge mellom de to beste navneforslagene, så de gikk for begge. Betonghaven/glassbaren er fylt til randen av mennesker som høylytt behandler det tankevekkende temaet: antall kilometer rundt Sognsvann (for deres kuriosa kan denne stå ubesvart). Den greske burgeren akkompagnert av fries frister mest. Porsjonen er raus, men det hjelper lite når det som befinner seg på tallerkenen er en gastronomisk katastrofe. Friesen er som om de har ligget i en matboks i flere timer. Spirene på burgeren er i en begynnende fase av råtningsprosessen, kyllingen er tørr og brødet er heller ingen kulinarisk opplevelse. Burgeren serveres med koriander og ikke persille som klassisk sett tilhører det greske kjøkken. Men, pluss for ferske urter, da.

Danas bakeri

Beskjedent plassert under Forskningsparkens t-banelinje ligger Danas bakeri. Bemerk deg dette, slik at du slipper å villedes av Googles kart – for da ender du opp på innsiden av Meteorologisk institutt. Tro meg. Ønsket om en børek med fetaost og spinat innfris umiddelbart etter at den er betalt – 25 kroner for et enormt bakverk, som attpåtil er rykende varmt. Den første biten forsaker følgelig et utall av min tunges nervecellers død, men det blir bedre når jeg lærer meg å blåse på først. Spinaten er fersk, men fetaosten ligner forbausende lite på fetaost, og forbausende mye på vanlig smeltet ost. Smaken underbygger antakelsen, noe som jo er fordømt sørgelig. Den er riktig nok velsmakende, saftig og sprø – men ingen michelinstjerne fra meg!

Vulkan

Ma Poule

Det er dags for å oppsøke den franske forretningen Ma Poule, beliggende i Oslos arena for unike smaksopplevelser – Mathallen! Det er ikke akkurat stedet for sinnsro, der man befinner seg i et mylder av mennesker med obskøn kjøpekraft, på manisk jakt etter blå poteter og økologisk kaffefilter. Men, dersom ærend er forhåndsbestemt og man skjødesløst kan bane seg vei, så er det selvsagt mye som er verre. Valget blir westerdølingenes gastronomiske kjæledegge: Andeconfit-sandwichen. Kanskje ønsker de et avbrekk fra det kreative? For utseendet på sandwichen tilsier at noen har bannlyst det innovative. Smaken er god, men anonym. Ruccolaen er fresh, men fem blader gjør ikke særlig nytte for seg i mengdene med kjøtt. Sandwichen blir dermed litt for tung. Sadwich :(

Foccaceria

Høyt oppe i Markveien ligger Villa Paradisos lillebror, Foccaceria badet i sol. Man kan med fordel droppe innom på et annet tidspunkt enn akkurat lunsjtid, for menneskemengden tilsvarer en gjennomsnittlig Egon-restaurant på 17. mai. Oksygennivået er følgelig lavt og temperaturen på grensen til det ubehagelige. En foccacia med parmaskinke, mozzarella og ruccola skal vise om kølengden kan forsvares. Betydelig pågang forsinker ikke mennene bak disken og maten ankommer RASKT. Brødet er sprøtt på utsiden, passe salt og fløyelsmykt på innsiden. Pålegget kommer i perfekt mengde hver for seg, og smakene harmonerer helt utmerket sammen. Et prekært behov for servietter melder seg mot slutten grunnet seriøs olivenoljeføring, men INGEN kan komme hit å hevde at det ikke er verdt ventetiden selv om.

Pilestredet

Tullins

I et schizofrent lokale rett ved 17, 18 og 11-trikkens knutepunkt, ligger nabolagskaféen Tullins. Cirka hvert fjerde minutt høres det godt fra innsiden. Maten ankommer kjapt, men vi er like langt da servitøren og jeg har åpenbart ulik oppfatning av hvilke retter som forutsetter bestikk. Personlig foretrekker jeg i alle fall et redskap til å dele oljete poteter og deretter forflytte dem fra fat til munn. Burgeren byr på fire små overraskelser, dette i form av brusk. Burgerbrødet er fra butikken, og det smakes. Aïolien er rennende og smaker så mye hvitløk at den må være antiseptisk. Slik barrikadebryteren Wergeland raste i retning av Morgenbladet, ser jeg meg nå nødt til å rase i retning av Tullins: Naa maa dere fader mig skiærpe dere!!!

Kebabbiten

En akutt følelse av uanstendighet velter over meg idet jeg retter kompasset mot Kebabbiten i Pilestredet, klokken fem på en mandag. Lokalet er sparsomt innredet, men den røde løperen gjør at man nogen lunde føler seg ivaretatt. Det blir en falafel i rull og rebelsk som jeg er denne ettermiddagen, takker jeg ja til brus – for kun 15 kr ekstra. Jeg blir oppmerksom på at mennesket i kassen forsømmer et viktig hygienisk hensyn under matlagingsprosessen, nemlig bruk av hansker etter å ha vært i kontakt med kontanter. Heldigvis smaker det ikke smittestoff av kebaben, den er tvert i mot ganske ok. Falafelen er sprø, salaten fersk og de svøpes av en delikat, myk lefse. Nevnte elementer drukner ganske raskt i en saus som definitivt kunne smakt bedre, men det var ingen lidelse å spise, sånn sett.

Så, de gangene du skal gå omkring og sulte i Kristiania, så vet du i alle fall hvilke steder du kan oppsøke og hvilke steder der det beste alternativet er å fortsette å sulte.

Lest denne godbiten? 17-trikken: Den transkristianske ølvognen