Et storslagent popunivers

Bror Forsgrens solodebut Narcissus er en monstrøs lytteopplevelse som utfordrer og overrasker. Forsgren har fått med seg TrondheimSolistene på laget, og dette setter tydelig preg på plata, som sjangermessig kanskje best kan beskrives som symfonisk pop. Musikken beveger seg dynamisk mellom lystige og fengende popmelodier, og tyngre, dystrere musikalske landskap.

Les om Forsgrens studietid: Snudde døgnet på hodet hver helg

Platas første låt, «Waiting for That Holy Music» innledes av et 30 sekunder langt symfonisk preludium. Låta introduserer skivas musikalske uttrykk ved å utforske og utfordre forholdet mellom klassisk musikk og pop. Singelsporet «In a Time When God was One» er andre låt ut, og allerede her beviser Forsgren sin teft for gode popmelodier. Låta er platas desidert mest fengende, og det er ikke fordi den mangler andre fengende låter.

Låtene «Still in the Wild» og den elleve minutter lange «Tired of the Sun» markerer brudd med den overordnede stemninga på Narcissus. De er begge tyngre, dystrere og mektigere enn de andre låtene, og i så måte mer krevende å lytte til. De tilfører Narcissus dybde, og viser bredden i Forsgrens musikalske prosjekt.

Forsgren er inspirert av The Beach Boys. Dette kommer aller tydeligst fram i låtene «Any Day Now» og «Try, Try Again». Spesielt sistnevnte trekker tydelige paralleller til The Beach Boys’ «When I Grow Up (to be a Man)», gjennom bruken av harpsikord, et instrument som var mye brukt i 60-tallets popmusikk.

Sett under ett er Narcissus et storslagent og variert album som vanskelig lar seg oppsummere, og som ikke bare tåler flere gjennomlyttinger, men som krever det, dersom en vil få grep om det massive, symfoniske popuniverset Forsgren har skapt.