Bratten-fest uteble
Dessverre føles det deilig å komme seg ut fra mørket etter én time med en platt, ensformig musikk, uten spesielle høydepunkter.
Inne i et mørkt telt vekk fra solens hete er festen allerede i gang idet man ser konturene av André Bratten på scenen, innhyllet i intens, blå røyk.
Det er like klamt og trangt som det bør være på konsert med mannen som i vår ble omtalt som «diskokongen». Fra høytalerne runger en forfriskende blanding av elektronika, house og techno, men den forventede diskostemningen uteblir. Man får lyst til å snurre rundt seg selv og forsvinne inn i sin egen verden, men musikken krever en hel del mer innabords for at publikum skal kunne ta helt av. Etter omtrent tjue minutter med nokså uforandret beat, når konserten et klimaks med hiten «Aegis». Deretter daler musikken i takt med stemningen, og beaten er tilbake på samme kjedelige, repetative nivå som tidligere.
Grunnet de langtekkelige melodiene, er det helt greit når konserten virker å gå mot slutten. Hadde det bare vært så vel. Når det har gått bortimot en hel time, og flere og flere går, begynner man å lure på om planen er å spille til siste person har forlatt lokalet. Men så, like plutselig som han kom, er han ferdig og forsvunnet fra scenen. Dessverre føles det deilig å komme seg ut fra mørket etter én time med en platt, ensformig musikk, uten spesielle høydepunkter.