Ikke helt på jordet

Skal landet gro att? er et godt sted å starte, om du vil lære deg norsk landbruk.

Norsk landbruk har blitt en gammel og grå mann. I 1949 var det 213 000 bønder i Norge. Siden har de krympet til 43 000. Samtidig er de eldre enn noen gang, med en snittalder på 52 år. Historien om det moderne, norske jordbruket er altså en historie om nedbygging. Sju gårder blir avviklet hver dag. På samme tid er det en fortelling om teknologisk utvikling og et politisk mål om at jordbrukene skal bli større og mer effektive.

Les flere anmeldelser her

Som en reaksjon på denne tilstanden kommer Siri Helles Skal landet gro att? –⁠ Korleis berge norsk jordbruk. Med støtte fra Fritt Ord har Helle skrevet et ektefølt og solid forsvarsskrift for norsk landbruk.

Boka starter friskt. Helle går raskt gjennom grunnene til hvorfor vi burde redusere norsk landbruk. Norsk mat er tross alt svært dyr. Skattebetalerne subsidierer landbruket årlig med 14 milliarder kroner, og norske kunder møter priser som er blant verdens dyreste i butikken. De høye matprisene rammer også usosialt. Den store og feite middelklassen klarer seg fint, mens prisene svir mer for Norges 80 000 fattige barn. Dessuten er de norske klimagassutslippene per kilo kjøtt ekstra høye siden vi er så glade i saktevoksende dyreslag som sau og geit.

Norsk landbruk er dermed ineffektivt, dyrt, miljøskadelig og usosialt. Hvorfor fortsetter vi å finansiere denne galskapen? Flere av argumentene til Helle er velkjente: Jordbruket har ikke en pauseknapp, derfor vil jorda forvitre om den ikke brukes aktivt. Vi må bevare kulturlandskapet på grunn av det biologiske mangfoldet. Dessuten må vi tenke på selvforsyningsgraden vår i tilfelle det internasjonale markedet faller sammen.

Boka berører mange temaer, som klimaendringer, globalisering, sosial ulikhet, utviklingsøkonomi og GMO. Noen av disse gjennomgangene virker vel forhastede og forenklede. I hoveddelen av boka derimot, der Helle diskuterer sine ønsker for utviklingen av norsk landbruk, er hun på hjemmebane, og svært god. Hun avdekker schizofrenien i det norske landbruket. Det uttalte politiske målet er å øke selvforsyningen, likevel er dagens realitet at vi importerer stadig mer mat og fôr fra utlandet.

Helle angriper veksthysteriet i norsk landbrukspolitikk og den økte bruken av importert kraftfôr. Vi burde se til landbrukspolitikken i Østerrike som har klart å holde landbruket sitt relativt stabilt, selv om gårdene deres i snitt er mindre enn her i Norge. Vi burde ikke se til Danmark som sliter med avfolkede landsbyer, hvor det i dag jobber 66 000 bønder – en nedgang på nesten 800 000 siden 1960.

Skal landet gro att? engasjerer og er skrevet med overskudd og humor. Boka er ikke uten svakheter, men den er et godt sted å begynne hvis du vil skaffe deg innsikt i dagens landbruk.