Blikk inn i Vestbredden: Omar påminner, samtidig som den engasjerer, mener vår anmelder. Foto: Zbros
Blikk inn i Vestbredden: Omar påminner, samtidig som den engasjerer, mener vår anmelder. Foto: Zbros

Palestinsk thriller-drama på sitt beste

Omar lærer deg ikke noe nytt om Israel-Palestina-konflikten, men filmen påminner, engasjerer og viser hvordan en reell hverdag kan se ut.

Omar

Regi: Hany Abu-Assad

Film

Med: Adam Bakri, Leem Lubany, Iyad Hoorani

Når: Vises på Kino Victoria i helgen, under Arabiske Filmdager.

Omar er en film om mennesker fanget i en krig som tilsynelatende ikke har noen slutt. Vi møter den palestinske bakeren og frihetskjemperen Omar, som stadig utsetter seg selv for fare ved å klatre over den israelske muren som ikke bare skiller to folk, men også venner og familie fra hverandre. På den andre siden befinner hans to barndomsvenner Tarek og Amjad seg. Sammen planlegger de å slå til mot det israelske militæret. Men vennene er ikke den eneste grunnen til at Omar støtt beveger seg inn på forbudt territorium. Han er håpløst forelsket i Tareks lillesøster, Nadia. De to har en hemmelig romanse hvor de utveksler brev og lapper, og drømmer om bryllupsreise til Paris.

I kjølvannet av drapet på en israelsk soldat blir Omar fengslet. I fengselet blir han ikke bare torturert, men også tvunget til å velge mellom å redde sitt eget skinn og en framtid med Nadia, eller tyste på sine beste venner. «Jobber du ikke for oss, kommer livet ditt til å bli et helvete», blir Omar fortalt. Dette er begynnelsen på et farlig spill. Et spill basert på løgner, svik, paranoia og skiftende allianser.

Visuelt sett er Omar en vakker film. Til tross for piggtrådgjerder og den store betongmuren får vi servert lyse, fine bilder av Vestbredden. I scenene hvor Omar blir jaktet av israelsk politi, tas vi med gjennom trange smug, fra bakgård til bakgård, hus til hus, ned steintrapper og gjennom markeder. Det er noe nesten romantisk ved det hele. Torturscenene, derimot, er mørke og groteske, og man famler etter noe å gjemme seg bak.

Omar er ikke en film hvor du lærer noe om Israel-Palestina-konflikten som du ikke allerede vet. Det er derimot en knallgod film, som representerer hvordan en reell hverdag kan se ut. Om mennesker som er revet mellom søken om individuell lykke og deres hengivenhet til sitt lands frihet og framtid. Den påminner, samtidig som den engasjerer. Ved hjelp av usedvanlig gode skuespillerprestasjoner klarer filmskaperne å vekke en rekke følelser hos den som ser på, i løpet av halvannen time. Du opplever sinne, glede, håp og håpløshet, feller noen tårer og knytter tette bånd til hovedpersonen. Et palestinsk thriller-drama på sitt beste!