Bestialsk fiksjon

Året er 2027 og Russland har isolert seg fra den vestlige verden. En høy mur grenser mot Vest-Europa, og i moderlandet har en eneveldig og brutal monark,Herskeren, tatt kontroll. Med jernhånd styrer han folket, og ved hjelp av såkalte opritsjniker (Tsar Ivan den grusommes sikkerhetsstyrker) utsettes fiendene for tortur, utpressing og drap.

En opritsjniks dag regnes som russiske Sorokins store internasjonale gjennombrudd. Der Sorokins Køen tar oss med til Sovjetunionens småtrivielle køer, skildrer En opritsjniks dag et framtidsrussland der vest er den absolutte fienden, og Kina er allierte. Samfunnet er brutalt, og monarkens sikkerhetsstyrker skyr ingen midler for å bli kvitt statsfiendene.

Er En opritsjniks dag fiksjon? Definitivt. Kan vi hevde at det ligger et bredt lag av myndighetskritikk i grunn, og at boka også skildrer noe aktuelt i dagens Russland? Helt klart.

En av Sorokins fremste egenskaper er hans stadige kritikk av det autoritære. Og de detaljerte beskrivelsene av gruppevoldtektene av konene til statsfiendene, kampene på bare nevene med adelsmennenes vakter, før ansiktene til ofrene kuttes opp slik at «blodspruten står ut mellom fingrene», er bestialsk. Men dessverre kanskje ikke så fjernt, også i Russlands korte historie som føderasjon. I oversettelsen er referansene også godt bevart, noe som ikke alltid er tilfellet.