Frykt og kjærlighet

Levi Fragell viser en gang for alle hvorfor streng religion og barnlig uskyld bør holdes langt fra hverandre.

«Det er åpenbart at det som skjedde var barnemishandling og voldtekt av sjeler,» skriver den tidligere evangelisten og en gang generalsekretær for humanetisk forbund om sin oppvekst og hverdag i den norske pinsebevegelsen.

Ofte er lesningen like rørende som den er urovekkende. Vi leser historien om en ung gutt revet mellom frykt og kjærlighet til den altseende Jesus Kristus, og det sterke ønsket om å leke, snakke og fungere som et vanlig barn. Dilemmaene lar ikke vente på seg.

Sjokket av å se butikkdamen brukte leppestift, viten om at den vennlige naboknarken går strake veien til helvete for piperøyking, den evigvarende frykten for å ikke være, som Fragell kaller det, «ekte frelst»; alle er faktorer som traumatiserer og hjemsøker den unge gutten i hverdagen. Gjennom personlige erindringer fra de klammeste, mest gudfryktige bedehus i landet tar han opp et kontroversielt tema i den sekulære debatt; den sterke effekten religion kan ha i barns tidlige år, og opplevelsen av å miste troen i voksen alder.

Flere nylige internasjonale bestselgere har gått løs på kirkesamfunnenes mektige mørkemenn og indoktrineringens gufne konsekvenser. Zoologen Richard Dawkins’ The God Delution og God is Not Great, av journalist og essayist Christopher Hitchens er to eksempler på verk som har brakt svovel og ild over religiøse fanebærere de siste årene. Men det er først gjennom Fragells memoarer at vi blir brakt på innsiden av trollborgen.

Hvordan leker et pinsebarn? Hvordan tenker en vekkelsespredikant? Var Åge Samuelsen og Arild Edvardsen egentlig overgripere og sjarlataner? Fragell var nemlig selv i mange år alt han i dag forakter. Han erkjenner selv gjennom boken at han som vekkelsespredikant i pinsebevegelsen har bidratt direkte til andre menneskers ulykke.

Vi Som Elsket Jesus er et hardt og ærlig oppgjør med hans tidligere synder, og en advarsel til oss alle om ikke å la slike skjebner gå oss forbi i stillhet. Den er et verdifullt, essensielt innblikk i en hverdag og en oppvekst de færreste av oss (heldigvis) kan relatere oss til.