Gutteaktig opprør

Forlagsduoen Wold og Haagensen vil brenne barrierene mellom poesien og virkeligheten.

«Hei, kompis. Har du fyr?» lyder spørsmålet på baksiden av Flamme Forlags ferske essaysamling. Hvorvidt de to forlagsredaktørene lykkes med å brenne ned skiten, som bokas tittel lover, er tvilsomt. Boka vil neppe føre til drastiske omveltninger i samtidslitteraturen, men den demonstrerer hvilke eminente journalister Klassekampen har mistet, og hvilken gjennomtenkt litteraturpolitisk agenda de har utarbeidet.

Samlingen inneholder utvalgte essays og artikler som tidligere har vært publisert i ulike tidsskrifter og aviser. Flere av tekstene redegjør for forfatternes syn på hva som er god litteratur. Nils-Øivind Haagensens litteratursyn burde allerede være velkjent for hans lesere. Hans muntlige dikt om hverdagslige temaer er påvirket av amerikansk beatpoesi. Jack Kerouac uttalte at Alt som til enhver tid skjer rundt deg, der har du det perfekte diktet ditt. Eller, som Haagensen skriver: Det er vår verden. Og det er metallet som all, absolutt all, poesi er hamret ut av.

Lukas Moodyssons dikt tar for eksempel utgangspunkt i bestillingen av en smörgås. Ifølge Haagensen er Moodysson blant dem som prøver å få til ei direkte kobling mellom poesi og virkelighet og verden. Teknikken synes å være en slags fri assosiasjonsflyt.

Wolds litteratursyn ligger tett opptil Haagensens. I tillegg etterlyser han flere poeter som boltrer seg i visuelle teknikker, framfor å insistere på tekstens renhet. Som eksempel framholder Wold usjenert forlagets egen boksingel, Paal Bjelke Andersens Til folket (2000-2008), som har klippet og limt fra statsministerens nyttårstaler.

Da Flamme Forlag startet opp i fjor, ble Wold spurt om Haagensen og han selv ville være uerstattelige som journalister. Wold svarte at Haagensens penn var unik i norsk presse, mens han var mer av en grovarbeider. Og Wolds artikler er ganske riktig mer politisk og teoretisk baserte enn Haagensens poetiserte tekster, noe som gir essaysamlingen en fin balanse. Den forlengede versjonen av kronikken Rock = revolt?, er verdt en lesning under Dagbladets pågående debatt om indierock.