Sally Rooney har skrevet sin beste roman til nå

Forfatter: Sally Rooney

Sjanger: Roman

Antall sider: 442 sider

Forlag: Faber & Faber

Den irske forfatteren Sally Rooney beskrives ofte som en representant for millennial-generasjonen: Hun gir stemme til usikre og selvmedlidende unge voksne som sliter med å finne mening innenfor rammene det senmoderne samfunnet setter for livene deres. Det samme gjelder for hennes nyeste roman, Intermezzo. 

I Intermezzo står de irske brødrene Peter og Ivan Koubek overfor en livsovergang, som tittelen antyder, i kjølvannet av at de mister faren sin til kreft. Like etter begravelsen treffer Ivan Margaret på et kultursenter i det rurale Irland, hvor Margaret jobber som programdirektør og Ivan holder en sjakk-workshop. De innleder et romantisk forhold, til tross for at de er ulike steder i livet. Hun er 36 år gammel og på vei ut av et turbulent ekteskap, han er 22 år gammel og nettopp ferdig med college. Samtidig fortsetter Peter sitt tilsynelatende suksessfulle liv som advokat i Dublin. Vi følger han mens han sliter med å balansere forholdet med sin yngre kjæreste Naomi og sin nære venn og eks-kjæreste Sylvia. Rivaliseringen brødrene imellom, og vakuumet som oppstår etter tapet av faren, behandles med både dypt alvor og underfundig humor av Rooney.

Med et medrivende språk trekker Rooney leseren inn umiddelbart. Skrivestilen er i motsetning til tidligere nærmest prangende (hun er i utgangspunktet kjent for å ha et ganske nedstrippet språk) med mange og detaljerte beskrivelser, men likevel presist. På samme tid gjør konfliktene, som er preget av Ivan og Peters sterke ønske om bekreftelse, at det er lett å bli investert i Intermezzo. 

I Rooneys tidligere romaner er hovedpersonene ofte nære venner eller kjærester, og stort sett kvinner. At Peter og Ivan er brødre i sorg gir opplevelsen av at mer står på spill i Intermezzo. Det er sorgen som driver brødrene fra hverandre og sammen igjen. Samtidig er brødrenes forhold ett blant mange, for i Intermezzo finnes kjærlighet på flere ulike nivåer: Ivans tilknytning til hunden sin og lidenskap for sjakk, Margarets dedikasjon til arbeidsplassen, og Naomis og Peters spill med hverandres følelser. 

Utviklingen av alle disse forholdene blir vi vitne til gjennom tankestrømmene til Peter, Ivan eller Margaret, som skifter mellom indre monolog og dialog. Det gir oss på den ene siden innsikt i Margarets frykt for at hun utnytter en ung mann i sorg, og på den andre siden Ivans personlige utvikling og økte selvtillit som følge av forholdet. I tillegg får vi se Ivans og Peters tilsynelatende uforenelige forskjeller fra begge perspektiver. Som leser ser man hvor velmenende Ivan og Peter er, og hvor hardt de prøver å forstå hverandre, selv når de ikke ser det hos hverandre. Ivan, Peter og Margarets blikk på verden er lett å like, samtidig som det distinkte ved hver stemme gjør leseropplevelsen rik.

Som leser utfordres vi også av det ukonvensjonelle ved forholdene. Er det riktig av Margaret å være sammen med Ivan, når hun selv er på vei ut av et ekteskap? Burde Peter velge mellom Naomi og Sylvia, heller enn å ha begge to i livet sitt? Rooney lar karakterene reflektere rundt disse spørsmålene, og oppfordrer leseren til å gjøre det samme. 

 I alle Rooneys bøker er det de mellommenneskelige forhold som hjelper dem å håndtere tilværelsens tomhet og forvirring. Ømheten Rooney skildrer disse karakterene med, og tilliten de viser hverandre, gjør Intermezzo til en sår og god roman. Ja, faktisk til hennes aller beste.