Terninger og troll

Vi er i Norge, i året 1801: En uskyldig tid, en tid for fremtidshåp og bonderomantikk. Men i den fiktive Musdalen, ute ved bredden av Åsatjern, er det blodig alvor. Vegard, den lokale uteliggeren, flyr gjennom lufta i et vilt forsøk på å stoppe Snøkvit, den lokale nøkken, fra å stikke av med Lille-Johan, det lokale hjelpeløse barnet. I samme øyeblikk fyrer Klemet, den lokale bueskytteren, av et skudd fra børsa si. Klemet kan ikke skyte, og treffer selvfølgelig Lille-Johan. Jens Akerdøl, den lokale lensmannen, sukker oppgitt. Han burde visst bedre enn å hyre inn bygdetullingene som etterforskningsassistenter.

Samtidig, 203 år senere, lyder samme sukk fra en lyslugget hiphoptilhenger som skal forbli anonym. Klemets spiller fryder seg over terningenes lunefulle nykker, mens Vegards spiller hjelpeløst må lytte mens spillederens skadefro beskrivelse av hvordan den nederdrektige nøkkens kidnapping av spillfiguren Vegard.

Sånn spilles rollespillet

Draug: man sitter rundt et bord og forteller røverhistorier, lever seg inn i en rolle og kaster av og til et par terninger for å se hvordan ting går. Det dreier seg med andre ord om en actionfylt hybrid av Monopol og improvisert teater, med en egen «spilleder»-spiller som planlegger utgangspunktet for handlingen og spiller alle birollene. Til å hjelpe seg har spillederen ikke så mye som et simpelt spillebrett, men boken Draug, 235 sider med spilleregler og informasjon om dagligliv og overtro i Norge anno 1801.

I standardverket Dungeons & Dragons handlet rollespillsjangeren helst om å meie ned slemme monstre og ta gullmyntene deres i et Tolkien-inspirert miljø. Draug tar utgangspunkt i norsk historie og folkeeventyr. Denne unike nisjen gir en solid markedsføringsvinkel overfor norske historielærere, men er ikke uten sine fallgruver. Noen av miljøbeskrivelsene i Draug minner dermed faretruende om det man finner i en gjennomsnittlig skolebok, men spillet reddes av den besnærende tanken på å skulle leke seg gjennom norgeshistorien og i et dramatisk øyeblikk redde riksforsamlingen på Eidsvoll fra en ond dansk nisse med forgiftet grøt.

Reglene er enkle og lettfattelige, og du trenger tilsynelatende verken kalkulator eller nerdekompetanse for å spille. Det er mulig det først blir virkelig interessant hvis man er interessert i historie og folkloristikk, men alle som kan tenke seg et kreativt alternativ til Ludo eller Monopol, burde prøve Draug. Det krever litt mer forhåndsarbeid, og det kan være litt beklemt i starten å late som man er en forfyllet uteligger eller en hardarbeidende haugianerenke, men i de rette omgivelsene – eksempelvis hytteturer i den norske fjellheimen – burde det fort bli gøy.