Sirkus og semulegrøt

Biblioteket Gasspedal er en serie små hefter som kan kjøpes for 25 kroner stykket, enten hos utvalgte bokhandlere eller direkte fra utgiverne (i Oslo kan heftene kjøpes på Tronsmo). Format og pris gjør disse heftene godt egnet som en introduksjon til «smale» forfattere. De to utgivelsene jeg her vil se på her er nummer 3 og 5 i serien.

Endelig foreligger Kestr Aschnitz i norsk oversettelse! Utvalget, som er gjort av den lovende forfatteren E. Ernst (kjent for Onkel Max og Plommetreet (Tiden, 1998)), er veloverveid og representativt. Heftet inneholder 17 fragmenter som beveger seg i et grenseland mellom sakprosa, prosadikt og aforisme. Tekstene kretser omkring et mangfold av problemstillinger, med utgangspunkt i trylle- og sirkuskunsten. Oversettelsen er gjennomgått og sammenholdt av Aud Olsen og fungerer svært godt. Språket er undrende og lavmælt, samtidig som det bevarer en klar brodd. (Denne oversettelsen fungerer så godt at man nesten mistenker den for å være identisk med originalen.)

I

Møksterhele sår på dagtid møter vi blant andre Øyvor, Asle, Skvadronsjefen og «nettverket nye vaktmester» [sic!]. Et forsøk på å gjenfortelle historien som utspiller seg her, viser seg for det første å være svært vanskelig, og oppleves for det andre som et overgrep mot teksten. Språket er så assosiativt og finurlig, sprangene så plutselige og uforutsigbare, og den verden som skildres er så uvant at det eneste stedet den finnes er i akkurat denne teksten.

Ådland er ikke lett å få tak på, men har man tålmodighet og toleranse nok til å følge ham, representerer han etter min mening en av de mest utfordrende og interessante stemmene i ny norsk litteratur.