Reisefeber

Niels Chr. Geelmuyden gir meg prestasjonsangst. Det er bare å godta – han er bedre enn deg og meg, og det kommer han alltid til å være. Denne gangen har han skrevet et knippe reisebrev, utgitt i to bøker. Vi blir tatt med fra blant annet Lofoten og Oslo («denne dypt uelskelige byen») til Skåne og Skagerrak, Venezia, Berlin og Washington.

Geelmuyden kombinerer hverdagslige ferieopplevelser med solid historieundervisning, ikke minst når det kommer til arkitektur. Forfatteren lar aldri en opplysning stå alene, hvert eneste årstall og navn kobles til kulturhistoriens større sammenheng. Hele veien flørter han med det opplagte, uten noen gang å bikke over i klisjeene. For selv om Syden-harselas i norsk offentlighet stoppet med Are Kalvø, blir det ikke feil når Geelmuyden skriver i sitt brev fra Tenerife at «januarbleke bilopprettere fra utkanten av Birmingham viser frem den nakne sannhet om sin daglige feilernæring». Men her er ikke bare beskrivelser av ukultur: Leseropplevelsen er nemlig aller størst når forfatteren selv trives med sitt reisemål, når klima og menneskene sammen varmer hans, og dermed leserens, sinn, som når han for eksempel besøker Toscana.

Skal du ut å reise i ferien, synes jeg du skal lese disse. Det kommer til å bli en fin sommer.