Pom Pokos EP er et lovlig deilig sidesprang

Pom Poko er blitt norsk indie-rocks finesse, og etter fjorårets andrealbum slipper de straks sin første EP «This is Our House». Det kan nesten låte som en av bandmedlemmenes soloprosjekt, for det spriker godt mellom låtene; desto mer forfriskende er det jo.

Åpningssingelen «Enduro Corner» svinger i Pom Pokos kjente takter, med jazzvokal og fraseringer mot de øvrige instrumentenes røffe riff og harde partier. På «Time» dyrker trommis Olja Djupviks det mer taktfaste, og gir mer av punkrocken i monitor, men må tidvis vike for tilbakeholdenheten – det sper det godt ut. De er begge sterke låter, men følger bandets diskografi i uttrykk.

Les også: Kulturkrig: Detaljert og forfris­kende om unge, sinte menn

De to siste låtene er imidlertid evighetskulene med overraskende lag. «Our House» åpner med fuzzy gitar og tunge trommer. Derfra tar Ragnhild Fangel Jamtveits vokal over, mens en leken synth spiller seg inn på sporet av en lekebutikkreklame.

«Sonatina» er det mest påfallende sporet, et arrangement av Bachs kantate «Actus Tragicus». Pom Poko er kanskje de fremste dyrkerne av matterock i norsk samtidsmusikk, og de skårer minst like mange poeng med dette sluttsporets klassiske tolkning. Hvordan oversetter man Bach og barokk til indie? Humpete trommer, ømme basslinjer og quirky synth og gitar.

Og skamløst, men ydmykt; fuglekvitter, mer inderlig og langt mer melankolsk enn tidligere. Denne EP-ens sjangerbredde er deres definitive trekkplaster til neste konsert.