På vei mot stupet
Espen Hammer gir en komprimert og effektiv forståelse av USAs reise fra verdensleder til redusert stormakt.
Bildet av en konspiratorisk sjaman med bisonhorn og ansiktsmaling flankert av to skjeggete menn, hvorav den ene bærer på et stort rødt Trump-flagg, står for meg igjen som selve kulminasjonen av den mest intense og uforutsigbare presidentperioden i amerikansk historie. Stormingen av kongressen 6. januar viste ikke bare hvilke krefter og bevegelser som ulmer under overflaten i verdens kanskje mest innflytelsesrike land. Den viste også en grunnleggende mistillit til et system og en institusjon som de siste sytti årene har påberopt seg rollen som forkjemper for de liberale verdiene vår del av verden bygger på. Noe har åpenbart gått galt i USA, men hva? I sin siste bok gir filosof Espen Hammer seg i kast med spørsmålet vi alle stiller oss om dagen.
Det har riktignok ikke manglet på bøker som har forsøkt å forklare fenomener som trumpismen, rasemotsetningene og den voksende ulikheten mellom rike og fattige i USA. For lesere som ønsker å holde seg oppdatert, men ikke vil grave seg ned i den demografiske utviklingen i rustbeltet siden slutten av 70-tallet, er det likevel ikke så lett å finne frem i mylderet av akademisk og journalistisk lektyre om forholdene over Atlanteren. Hammers bok er en gave i så måte. På snaue 150 sider streifer han innom det meste du trenger å vite om den økonomiske, sosiale og politiske utviklingen som har ledet landet inn i en vedvarende krisetilstand.
Les også: Når Erlend Loe kommer farende som en totempæl på ett hjul, signaliserer han fred og balanse: Ett godt hjul og et godt nyttår.
Katalysatoren som forviser stadig flere amerikanere til et liv i fattigdom, finner Hammer i nyliberalismens fremvekst fra slutten av 70-tallet. I et samfunn der kapitalen styrer alt, er risikoen for å falle utenfor stor. Dette vet også arbeidsgiverne, helsesystemet, ja til og med fengselstjenesten å benytte seg av: En lavt betalt jobb uten rettigheter vi tilskriver en ansettelse her i Europa, er tross alt bedre enn å havne på gata. Samtidig styrer de store teknologi- gigantene og oljeselskapene det meste av det som foregår i Washington. Som Hammer fint forklarer, er USA de store selskapenes land. Og med all lobbyismen og de private pengestrømmene som pumpes inn i kongressbygningen, er det all grunn til å så tvil om det amerikanske demokratiets legitimitet.
Som professor ved universitetet i Philadelphia og mangeårig innbygger i landet befinner Hammer seg tett på mange av forholdene han beskriver. Bare en liten kjøretur unna hans eget villastrøk finnes områder de fleste med en viss tyngde på lommeboken blir bedt om å holde seg unna. Samtidig faller Hammer aldri i fellen for å bli sentimental på vegne av sitt andre hjemland. Igjen står en nøktern, poengtert og dyster analyse av en supermakt som må gjenfinne seg selv både på hjemmebane og ute i verden.
Les også: Å forlate storbyen til fordel for naturen blir nesten for lett i «Ida og Martin på Notholmen»: Der ingen skulle tru at ein hipster kunne bu.